2 måneder senere har vi det bedre enn noensinne. Vi har vært på toppturer og jeg har fisket på meg både laks, betennelser og søvnproblemer, akkurat som planlagt og forventet. Vi har sett og opplevd mer disse månedene enn tidligere, og vi har mer i vente. Denne turen her tok vi faktisk og kombinerte topptur med laksefiske, det blir ikke bedre enn det.
På onsdagskvelden, kjørte vi over til Lysebotn, foten av Kjeragfjellet. På veien stoppet vi i Rjukan og kikket på Rjukanfossen. Det var en mektig foss som lå bare 150 meter fra veien. Du ble stående på et utkikspunkt og kikke, et godt stykke unna fossen. Man får ikke den sinnsyke opplevelsen der siden man står så langt ifra, men absolutt et fint syn der det lengste fallet ikke stopper før 104 meter lenger nede. Total fallhøyde; 238 meter. I juli renner det ekstra mye vann der pga turismen. Ellers av året går mesteparten av vannet i rør, brukt til kraftverket.
Vi freste videre etter den lille stoppen vår. Veien over fjellet (når du kjører fra øst til vest) kan ikke beskrives som idyllisk. Det var absolutt fint, men man kjører ofte med tett vegetasjon på begge sider av veien. Det er veldig svingete, så har du barn, husk tablett mot bilsyke eller plastikkpose. Det er også smale veier, det kan derfor være greit å påberegne god tid.
Vel fremme, slo vi opp teltet på en gratis plass nede ved fjellfoten og koste oss i soveposene til dagen etter.
Klokken 9 påfølgende morgen, våknet vi opp til sjeldent godt, og vindstille vær. Vi kjørte opp til Øygardstølen. Dette ligger 640 meter over havet og er utgangs,- og startpunktet på Kjeragturen. Parkeringen der koster 100 kroner for en vanlig personbil og må betales med, hold deg fast, mynter! Vi vil også legge til at man bør kjøpe med seg mat og drikke før man begynner fjellturen. Det ligger en liten restaurant/café der, men denne er i overkant overpriset. Vi kjøpte to baguetter som tilsammen kostet 198 kroner. Nok om det, dette til info.
På vei oppover kunne vi både observere folk i clocks og sandaler. FY!! Selvfølgelig kan du gå i dette, men det er virkelig IKKE å anbefale. Du skal opp fjellsider som er ekstremt bratte, du må til tider klatre og du er nødt til å ha ordentlig skotøy. Tråkker du feil og ødelegger deg, da ødelegger du ikke bare turen din selv, men høyst trolig andres også. Det er både snø, gjørme, lyng og skarpe steiner på vei opp, det er derfor et must med gode sko. Hvis det skulle regne vil berg og steiner bli veldig glatte, så da må man være ekstra forsiktig der du trasker.
Ta også med deg ekstra klær. Været kan slå fort om og det kan både blåse og være kaldt midt oppe på fjellet. Man skal tross alt opp til 1052 meter over havet.
Siste oppfordring er å ta med mat og drikke. Det er en 4-6 timers tur, og det kan være nødvendig med væske og en liten energibooster på vei opp og ned.
Nå har vi kommet med små enkle råd. Vi snakket også, på vei oppover, at det kunne være greit med en akseptabel form og kondisjon, men det er klart, det finnes ingen grenser som flere har bevist tidligere, alt man trenger er vilje og pågangsmot!
Veien opp til Kjerag består av 3 stigninger. Den første er verst spør du oss. Det hadde ingen ting med at vi gikk ut i et kjempe tempo denne gangen. Nå disponerte vi kreftene hele veien. Siden det til tider er så bratt har de bolta ned stenger med kjetting i mellom. Da har du muligheten til å delegere fremdriften ved hjelp av både bein og armer. Det er et godt hjelpemiddel der stigninga til tider merkes godt på kroppen. Personlig kunne jeg se Rebecca dra seg opp somme plasser, men som jeg stamma frem på vei oppover i fjellskråninga; "je bruker itte hjælpemidler på væg opp tæll tåppen"!!
Hver kraftstigning tok cirka halvtimen, da med et jevnt tempo. Etter tredje stigning befinner du deg oppå et platå hvor du må gå rundt 20 minutter for å komme til Kjeragbolten, den berømte steinen som er skvisa mellom en sprekk. Gåturen oppå fjellet er plankekjøring med herlig utsikt. Alt du ser er fjell på fjell, fjell over alt.
Vel fremme, lå steinen foran oss. Vi tok motet til oss, pustet inn og ut, hyperventilerte ei stund før vi til slutt bestemte oss for å la være og trå ut på steinen som hviler 1000 meter over havet. Med et snev av høydesyke, eller svimling i tynn luft som jeg kaller det, var det ingen skam å avstå fra å hoppe utpå steinen. Det var selve toppturen som var viktig, en fantastisk tur som må sies å være storebroren til Prekestolen som ligger lenger ut i Lysefjorden.
Selv om turen opp hadde vært krevende, var turen ned igjen minst like krevende. Med stoppen på toppen, tok denne turen oss 4 timer. Men nå gikk vi veldig fort, og det bør nok påregnes et sted mellom 4 og 6 timer. På parkeringsplassen beregner de turen til 2,5 time opp og 2,5 time ned.
Vel nede igjen satte vi oss i bilen og kjørte til Bjerkreimselva. Elva ligger ikke langt fra Egersund og har vært en av de beste lakseelvene de siste årene. Elven huser ikke stor laks, det er en typisk smålakseelv, men med rett utstyr er det fantastisk gøy, og selvfølgelig finnes det større laks der også.
Vi teltet og fisket og grillet og koste oss hele kvelden. Laksen hoppet over alt og frustrasjonen kunne med et enkelt blikk spores hos sørlendingen. Jeg visste bedre, laksefiske er vanskelig, men dette var nok mer enn hva Rebecca hadde forventet seg. Hun var som en måke med høydeskrekk, ekstremt frustrert.
Da hun til slutt ville kaste inn det berømte håndkle, la hun til at laksefiske måtte være den største tålmodighetsprøven som fantes. Selv mener jeg dette ikke er et tema i det hele tatt, tålmodighet er urinere, for så å bli stående og vente med buksa nede til neste vannlating! Det er tålmodighetsprøve verdt å snakke om.
Dagen etter, dro to stykk fishedritere videre sørover. Vi stoppet i Farsund for en lunsj på den kritthvite stranden, Lomsesanden. Ei strand helt der oppe i verdenstoppen av hva man kan definere som en fantastisk strand. Eneste som manglet var palmen.
Videre gikk ferden til Kristiansand der vi overnattet og koste oss hos familien til Rebecca. Der grillet vi og drakk B-vitaminer, sov i ei god seng, noe som var godt med tanke på at de foregående netter hadde vært uti bushen i et telt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar