Endelig var dagen kommet, Nice stod for tur. Sol og varme. Vekterstreiken var avblåst samme natt. Nå var det ingen ting som kunne stoppe to reisesyke ungdom. Nå skulle vi kose oss.
Dag 1
Da vi landet på fransk jord og hasta ut av flyplassen, følte vi oss som to bitte små isbjørnvalper i dét varmen traff oss som balltre i tenna. Like bleike var vi og, like godt isolert bekledd, og ikke minst; sola. Det føltes ut som om det var første gang vi fikk se den, ingen av oss kunne huske hvordan den så ut. Vi ble stående og glane på den vakre stjernen.
Etter å ha famlet i blinde et par minutter, kom vi oss på 98-bussen og putra inn til rivieran, Cote d'Azur. Vi kjente varmen steke, den elget seg innpå oss, fra innsiden og utsiden. Vi måtte finne leiligheten, skifte pels.
Som med de alle andre turene våre, startet ikke denne helt problemfritt heller. Vi måtte handle inn til leiligheten. Etter å ha trasket rundt etter et Super Marked vel og lenge, fant vi et fint og flott et, handlet i store kvantum, og skulle til å dra kortet. Dessverre var kortet avmagnetisert, så vi måtte slukøret gå tilbake å hente et annet kort som forhåpentligvis ikke var ødelagt. Lettelsen var derfor et faktum da de andre kortene funket som de skulle.
Gentleman som jeg er, tok jeg på meg det ærefulle 15 minutters lange bæreoppdraget hjem, besteg 6 etasjer via trappene, da heisen var skilta "dangerous". Resultatet var ødelagt nerve i den ene fingeren, noe som gjør sitt til at det er lite følelse å spore den dag idag.
Halvtimen senere lå vi flat out i steinrøysa. Vi var som to peil bleike ark klare til å la oss fargelegge. Nå var det bare å vente... Det er forøvrig viktig å påpeke at det er steiner i Nice, ikke sand, nødvendig med godt liggeunderlag.
På kvelden tusla vi langs promenaden og koste oss. Det var masse koselig å se. Avslappet stemning. En øl, en drink, en fotballkamp, en varme, en bris, en fin kveld.
Dag 2
Idag våknet jeg opp av at det stod ei over meg og hoppet og gledet seg til å synge; "Hæppy børshdei og gammel du har blitt"! Jeg hadde over natten blitt 30 år og var ikke lenger ungdom å regne, noe som ble gledelig påpekt av Rebecca ved hver anledning.
På kvelden etter en lang dags grilling av både sol og sørlending, ville jeg bevise ovenfor meg selv at kroppen fremdeles dugde. Derfor tok vi oss en kveldstur. Vi besteg 378 trappetrinn, 98 meter rett opp og fikk se en fantastisk utsikt.
På vei hjem til leiligheten ble vi stoppet av en fotograf. Vi ble spurt om å være modeller for et bilmerke. Det skulle være noen svart hvite bilder og vi ville passet perfekt. Kjente det var såpass skuff at de ikke ville ha med våres to dagers tanning project, så vi takket høflig nei og tuslet videre. Nå sier ikke jeg at vi kunne blitt millionæææærer på et lusete oppdrag, menne...vi selger ikke kroppene våre for slikk og ingen ting...
Dag 3
Idag ville vi bytte ut steinrøys med grovkornet strand. Villa france de la Mer stranda var dagens destinasjon. Vi stod tidlig opp. Tok trikken opp til Gare Thiers, gikk til venstre og fant togstasjonen et par minutter senere. Togturen tok 10 minutter.
Vel fremme la vi oss ned for å jobbe videre med brun/rød fargen. Fra tid til annen måtte vi kjøle oss ned også. Dessverre var vannet kaldt, men overkommelig ett kort minutt.
Vi tok oss også tid til å se bortom en restaurant. Spise en is, drikke en øl og slappe av. På vei bort ble jeg stoppet av politiet. Fikk beskjed om å ta på meg t-skjorten av ubegrunnede årsaker. Saken var svært bestridende da flere andre lenger borte valset rundt i bar overkropp, og en meter til siden, der stranden lå, solte folk seg toppløs. Var det fargen? Kroppen? Kunne billister bli utsatt for bleikness og kjøre av veien? Det var vanskelig å si, men trøyen måtte iallefall på.
Tilbake i Nice, trippet Becca engstelig nedover shoppinggaten. Hun så ut som en tissatrengt hund i Sahara, ingen trær i sikte. Til slutt klarte hun ikke mer. Som en pinne på leit etter vann, skjena hun tvert til venstre. Som et blått strømbelagt lys, hadde Zara skiltet blinket for meget for fluen Rebecca. Hun sprakk som en dong! "Den vil æ ha, den vil æ ha, den..."
En time senere, smørblid og pengelens, trippet hun glad og munter langs promenaden. Et syn man ikke vil være foruten.
Dag 4
Siden vi var i nærheten av Monaco, var vi nesten lovpålagt å ta turen. Vi tuslet opp på togstasjonen hvor vi ble sittende siden av en amerikansk familie. På vei inn på toget ble lommeboken til mannen stjålet. Vi hadde blitt advart om mange lommetyver. Siden vi var vant med disse idiotene fra Oslo, var vi allerede veldig forsiktige. Det ble storoppstand på toget. Plutselig begynte den ene jenta å baktale oss og beskylde oss for å ha stjålet lommeboken hans. Lite visste hun at vi satt bare få seter foran dem. Da hun anklaget oss for andre gang, klarte ikke jeg, den halvt urbaniserte totningen og tie lenger. Jeg snudde meg og spurte med min internasjonale dialekt; "øss"? Da ble pipa en annen. Jenta gikk fra å være en pågående måke til å bli en liten spurv på dynga. Stillheten senket seg på toget, og resten av den halvtime lange togturen foregikk i ro og mak.
Vel fremme kunne vi bare si; Monaco; akkurat som på TV. Det var glitter. Det var glamour. Raske biler. Fete båter.
Dag 5
Idag skulle vi sole oss masse. Vi la oss derfor ned i steinrøysa og slakkan der hele dagen lang. Noen dukkerter ble det. Vannet ble varmere og varmere for hver dag.
På kvelden gikk vi ut for å spise pois(s)on (som en dårlig Se & Hør journalist ville skrevet det). På fransk betyr det fisk. Vi skulle være sofistikerte og eta sjø bass! Istedenfor en delikatesse, endte vi opp med en våtgrilla, beinete åbor med ihjelkokte grønnsaker. I det jeg satt å harka opp et kjempebein og jobbet iherdig for videre eksistens, var bertelura mest opptatt av å finne gjemmeplasser for fisken. Teknikken var komprimering og kamuflering da skyving av mat over til min tallerken ikke var akseptert i særlig grad.
Da 50 euro var betalt, gikk vi hjem for å spise og drikke pulserende vin, eller musserende vin som Rebecca oppklarte lattermildt.
Dag 6
Etter en lang natt med rop etter elgen, var jeg sliten og lei de kalde flisene foran toalettskåla. Becca hadde også vært uggen hele natten, men ikke blomstret på samme måte som opera forestilling min. Siden vi hadde spist det samme dagen forut, var det vanskelig å vite hva som trigget seansen, eneste vi kunne utelukke var fisken.
Heldigvis var vi begge friske på morningen. Vi tok derfor toget til Italia, nærmere sagt San Remo. Vi måtte skifte tog i Ventimiglia, men var enkelt å komme seg dit og videre.
Førsteinntrykket var begredelig som stasjonen. Det var stille, tørt og skittent. Nå skal vi være forsiktig med å dra noen konklusjon. Mange omtaler denne byen som et veldig fint turiststed. Men vi klarte ikke helt å finne disse stedene. Isteden klarte vi å gå inn i et lukket område som viste seg å være et fengsel. Plutselig var vi midt i en fangetransport. Ut kom ett stykk skummel mann, eskortert av 8 politimenn. De satte seg i en bil og begynte å kjøre. Fremfor bilen trippet to norske nervøse turister. Vi snek oss under bommen og småløp ut på gaten. Heldigvis var ikke denne B-filmen vi var fanget i noe mer spennende enn dét, men nok til å få trommestikkene våre til å gå litt raskere.
Inne i sentrum var mange butikker stengt. På et skilt stod det "gone tanning". Vi vet ikke hva det betyr, men vi tok hintet og tøffa hjemover til Nice.
Dag 7
San Remo igår hadde vært en liten bomtur. Det var bra vi hadde tatt turen, ellers hadde vi fundert hvordan det ville vært. Vi lo hele turen, men det ble lite soling og kos. Derfor dediserte vi oss til Nice sin sjarmerende strand idag, bare kose oss i solen. Det ble kanskje litt vel overkill på solinga, så ble litt overkant hummer på kvellinga.
På kvelden gikk vi en lang tur, koste oss med øl og en drink.
Dag 8
Idag var siste forbruksdag i syden. Istedenfor fine strender i Juan les Pins, retning Cannes, ble det nok en dag i Nice. Toget vi skulle ta gikk ikke for ofte og ventetiden ble alt for lang. Vi hadde tross alt bare en dag igjen i solen, den ville vi utnytte maksimalt.
På stranden ble vi liggende siden av ei dame i 50 årene. Hun var av den spirituelle sorten. Først strippet hun ned til Evas drakt før hun tok på seg en minimal tanga som ble dratt langt oppi der sola ikke skinner. Så startet hun diverse ritualer. Hun tok en dukkert, la seg på steina, spilte på slurva...nei, ikke den slurva, den andre...noe som var ekkelt, før hun la seg ned å begynte å lage nynnelyder bare en indianerhøvding kunne gjort bedre. Dessverre ble dette ritualet avbrutt av 3 oppspilte lokale wannabe rappere, noe som, for to sjokkerte nordmenn, ble etterfulgt av et spasmisk raserianfall av ei eksentrisk dame. Hun kledde på seg igjen. Klappet seg på den digre delfin tatueringen sin, laget en lyd og et tegn til havet, nikket ærbødig og freste videre så steina spruta. Sekunder senere slo 5 store bølger innover land som feide med seg turister badende langs strandlinjen. Vi ble sittende å måpe. Havet stilnet på ny før vi rakk å telle til 10.
Etter denne seansen måtte vi ta oss ei pause. Vi bestemte oss for å dele en pizza, men ble rett og slett jaget da dette plutselig ikke var lov. Vi konkluderte med at begge må være sultne før man kan spise på enkelte restauranter her i Nice, det er nok ikke på grunn av at franskmenn er sære og uhøflige..
Selv med den lille insidenten, koste vi oss masse utover kvelden. Spiste god mat med godt drikke. En god avslutning på ferien vår.
Dag 9
Avslutningsvis på flyplassen kom én lite gjennomtenkt kommentar etter et kjærlig kyss fra Rebecca; "je føler ingenting når du kysser mæj"! Dette førte til akutt hyperventilering hos sørlendingen. Å forståelig nok var jo det, men replikken var med ren intensjon og skulle i beste mening henvise til leppene med 2 grads forbrenning. Når dette var oppklart, kunne verden gå videre og ombord i flyet vi gikk, neste stopp; Norge!
PS! Dessverre må man smøre seg med tålmodighet i Frankrike. Franskmennene er til tider arrogante og uhøflige, noe vi fikk erfare opptil flere ganger. De fleste nekter å snakke engelsk, noe som gjør kommunikasjonen vanskelig. Ellers er Nice en kjempe fin plass som er verdt å legge ferien til.
Et godt tips hentet fra google translate: "De la merde dans les". Drit i dem.
