Helsinki

Helsinki. Finland. Designhovedstaden 2012. 1000 sjøers land. Vi reiste skjærtorsdag med ett mål for øye. Denne påskehelgen skulle være en avslappende, minst mulig stressende ferie.

Flyturen var gjort på en time og ett kvarter. Bussen stod utenfor flyplassen og ventet, vi skulle av på siste stopp ved togstasjonen, kjernen av sentrum. Bussturen tok 20 - 25 minutt. Hotellet vi hadde booket oss inn på lå bare få minutter gange unna bussterminalen, Radisson Blue Plaza. Et fantastisk fint hotell med verdens beste frokost! Kan anbefales på det sterkeste.

Vi var fremme sent på kvelden, så vi gjorde ikke stort annet å spise på "Va piano" før vi fant senga. Morgendagen var øremerket diverse kulturelle innslag, så det var greit å være uthvilt til dagen derpå.

Religiøse som vi er... *kremt* ...og med en gjensidig interesse for arkitektur og fine bygninger, besøkte vi de to russiske kirkene i sentrum. Den første, tegnet av Carl Ludvig Engel, hadde vi hørt mye fint om. Vi hadde tenkt oss inn i "Storkyrkan", med ble stoppet på veien inn, det var gudstjeneste og presten var blitzsky.

Den andre kirken, Uspendkijkatedralen kom vi inn i gangen, men ikke lenger. Vi måtte snu da de holdt på med morgenbrødet sitt.

Vi bestemte oss heller for å ta båten ut til Sveaborg. Dette er en festning, et sentralt sted i den fiske historien. Den ble i 1991 med på Uneskos verdensarvliste. Et sted verdt å besøke skulle man ønske litt historie. Båtturen over tok ca 15 minutter, 5 Euro per hode for en halvdags billett. Ferjene gikk hele tiden, så det var opp til deg selv hvor lenge man ønsket å gå rundt på øyen.

Vi travet rundt, tok en kaffe på en av de mange caféene der, kikket i den store kikkerten, men uten å se noe nevneverdig. En fin formiddag i det fine været.

Tilbake på fastlandet, lønjsa vi Va piano. Restauranten vi forelsket oss i da vi besøkte London i fjor, restauranten var strategisk plassert rett siden av hotellet vårt. Her bestiller man mat, venter på maten for så å finne seg et sted å sitte. Man får maten laget fortløpende etter bestilling, noe som kan resultere i lang ventetid og kø dannelser. Omtrent som Ikea, bare med kø. For å spare tid, fant undertegnede en fin plass og sendte dama i køa. 25 minutter senere kom Becca slentrende, ett stykk overopphetet damemenneske, balanserende med tunge tallerkner med Va pianbo laget pasta og colabrus. "Din antiromantiske, mannsjåvenistiske møkkamann"! Jeg snudde meg rundt og kikket. "Meg"? Hun henviste til meg. Argumentasjonen min var god, jeg mente det var et klart riktig valg å holde av plassen og slappe av mens hun tok av seg matbestilling og kø, jeg kunne ikke gå fra jakken min og riskere at den ble stjelt.

Etter en bedre lunsj, gikk vi ut til skøytebanen i sentrum. Begge hadde vært aktive på isen i barndommen, men skøyter og teknikk hadde nok latt seg sløve dem siste åra. Det var derfor med spente kropper vi lånte oss et par skøyter og snilet oss utpå.

Bekymringen som hadde lugga tankene, var ikke av den nødvendige sorten. Vi hadde ikke før tatt det første skjæret før både piruetter og hopping imponerte tilskuere og oss selv. Det var som om vi aldri hadde gjort annet de siste tiårene. Barnet i oss selv tittet frem og vi ble skøytende i lang tid før ispreppemaskinen jaget oss av.

Litt støle av beundring og fysisk aktivitet slappet vi av på hotellrommet på ettermiddagen. Her svitsjet vi innom et lege program hvor en fyr hadde diverse problemer i sør arena. I motsetning av Start hadde denne mannen store problemer på hjemmebane. Før vi visste ord av det ba legen han legge seg ned på bordet med et skøyteskjær verdig. Hun begynte å grafse i mannens hårete hule. Dette resulterte i en lettere sjokkert totning. Uten å klare å se bort i det episke øyeblikket, famlet jeg i blinde etter fjernkontrollen mens jeg ukontrollert repiterte nemmen nemmen nemmen.. Rebecca lå ved siden av meg og hylskrek av latter i det jeg endelig klarte å bytte anal kanal. En traumatisk opplevelse for en uforberedt sjel. 

Vi åpnet en flaske vin og ble sittende og mimre før vi senere på kvelden forstsatte på hotellets restaurant. Restauranten er anbefalt av michelin guiden, og med ipads som bestillings verktøy, skuffet ikke besøket. Her fikk vi servert fantastisk mat. Vi koste oss masse og endte kvelden ute med en drink før vi tuslet den korte veien hjem til hotellrommet vårt.

Dagen etter hadde vi, eller Rebecca, satt av til shopping. Jeg forberedte meg det jeg kunne med å spise en stor og god frokost. Det bugnet over med bacon. Jeg spiste omtrent en hel gris før jeg gryntet ut fra frokost buféen. 

3 timer gikk overraskende fort, selv om tiden inne på Zara føltest ut som evigheter. Jeg stod på et hjørne og ventet på Rebecca skulle få prøvd plaggene sine. Selv om det var 15 prøverom, tok det likevel sin tid da 19 shoppekåte kvinnfolk stod og ventet i køen. På det verste ble jeg faktisk en del av køa. Plutselig hadde den vokst seg bort til hjørnet jeg stod i 45 grader vinkel. Jeg innså fort at dette ikke var et sted å henge da flere jenter begynte å stille seg bak meg. 

Etterhvert kom Becca blid og fornøyd ut av prøverommet, hun hadde funnet seg et par utvalgte plagg og hun virket tilfredsstilt. Hun mumlet noe om at hvis det hadde vært friluftsliv butikk kunne hun shoppet videre. Jeg fikk med ett en liten tåre i øyekroken. Jeg hadde endelig klart å få henne mer interessert i slikt tøy en pentøy. Jenta var nærmere skauen enn caféen på hjørnet.

På kvelden bestemte vi oss for å prøve lykken på Helsinkis Casino etter å ha spist litt meksikansk mat. Vi forsøkte oss på Casino i Nice også, men der ble vi nektet inngang av en arrogant dust. Vi har jo også muligheten på Sicilia senere i år, men der har ingen av oss lyst til å vinne noe. Skulle vi vinne, vil vi i alle fall ikke ha pengene. Nei, da fant vi ut at det var bedre å prøve lykken i Helsinki. På vei inn ble vi registrert og tatt bilde av. Mannen i skranken spurte meg om jeg trengte "any assistance". Jeg svarte med toten aksent; "No, do I"? Dette fikk mannen til å stilne helt. Øya låste seg paralelt med taleevnen. Jeg ventet tålmodig på et svar, noe som resulterte i noe vi kan kalle en pinlig stillhet. Rebecca kom hardt inn fra høyre og reddet situasjonen med å si at dette var første gang vi var på Casino og at vi ønsket å gå rundt å prøve oss frem. Utover kvelden hadde vi fast følge av en snikende vakt, luskende fotfølger. 

Etter å ha observert oss i lang tid, tok han kontakt da han til slutt forstod vi var harmløse førstegangsspillere uten særlig vinnerlykke. Etter en kjapp samtale gikk han videre og lot oss være i fred resten av kvelden. Vi spilte og vi spilte. Det var kjempe gøy. På det beste var vi 100 NOK pluss, men gæmblere som vi er, spilte vi bort henholdsvis gevinst og mer til. 350 kroner i minus, gav vi oss for kvelden. Det var en kjempe morsom avslutning på turen vår.

Dagen etter hadde vi tenkt til å avslutte Finlands oppholdet vårt på Flamingo. Dette er et sted med basseng, sauna og mer til. Det ligger på vei til flyplassen og er et fint stoppested skulle man ha litt tid til overs før flyet letter. Det ligger 2,5 kilometer unna flyplassen. Dessverre tok vi oss ikke tid til dette. Istedenfor, gikk vi en tur i en av de mange parkene i byen. Kikket oss litt rundt, satte oss ned og nøt litt påskesol.

Det hadde vært knall fint vær i Helsinki. Eneste som skuffet oss stort var at det ikke var et eneste sted med uteservering. Det hadde vært kjempe godt å sitte i sola med en utepils. Ikke vet vi hvorfor dette ikke var å oppdrive, kanskje det er regler vi ikke vet om. Ellers var det en fin tur. Ikke en by det frister å reise tilbake til, men en by det er verdt å besøke en eller annen gang. Kanskje gikk byen for halv maskin siden det var påske, uansett, vi hadde fått rekreasjonen vi ønsket.

Adresse til Radisson Blue Plaza Helsinki;

http://www.radissonblu.fi/plazahotelli-helsinki

Langedrag og Nesbyen - gauper, ski og gul snø

For et par ukers tid tilbake, i rastløshetens navn, kom vi til å tenke på hvor lenge siden vi hadde reist bort fra tjas og mas. Det føltes ut som sommeren 2012, det var langt mellom sola. Vi bestilte derfor ei hytte ovenfor Nesbyen, ikke langt unna Langedrag. Her kunne vi smekke to fluer, skitur og gaupebesøk. Tottal relæksseisjen!

For å få en fresk start, valgte vi å se nesetippen innover i landet allerede klokken 14.30 ut av Oslo. Normalt sett tar denne bilturen cirka 3 timer fra Oslo, men med lettere kødannelser, FÆMM!!! Fra Sandvika svinger man mot Hønefoss, deretter følger man skiltingen riksveg 7 mot Gol. På veien passerer man Flå. Her ligger Bjørneparken, men for tiden sover bjørnene med proppene sine, så parken er stengt i vinterhalvåret og åpner ikke før 23 mars. En bjørnepark uten bjørn er som å servere rømmegrøt uten smør, ikke noe vits sånn vi ser det. Bildene nedenfor er fra fjor sommer da vi så nesen innom parken på vei til et sommerbryllup på Askrova utenfor Florø.

5 timer senere rullet vi inn i Nesbyen. Det var helt stjerneklart. Vi kjørte opp på fjellet og fant frem til den koselige lille hytten vi hadde leid for helgen. Nytt for turen og forholdet, er det nye familie medlemmet Simms. Jada, katten Simms, oppkalt etter fiskemerket Simms. Navnet skulle jeg få bestemme. Jeg gikk for Brimi eller Bolla, men med Rebeccas vetorett, ble ikke forslaget mitt innvilget før 73 navn senere. Noe måtte jo jeg også få bestemme. Simms, i likhet med oss, fant seg raskt til rette. Dessverre, må jeg skrive, hadde forrige besøkende latt vannet stå i rørene og skrudd av all varme. Rørene var frosset, eneste vanntilførsel var snøsmelting og koking før konsum. Men det la ingen stopper for peiskos og god mat.

Dagen derpå fant vi ut hvor vi hadde hentet snøen fra. Hele livet har man lært og styre unna gul snø, men mørket kan skjule både hålke og fargenyanser. Men shit la gå, litt gul snø for vi tåle, ingen av oss har blitt syke i ettertid. Jeg vil ikke gå så langt at vi fikk testet brekkrefleksene våre, men vi burde nok tatt hintet da vi stod og kokte vann på et langt lyst hår kvelden før.

Nøff sedd, vi skulle på Langedrag idag. Vi hadde booket oss inn til en flokk med Gauper. Norges største kattedyr og vi skulle inn en god halvtime med 5 stykk labbende rundt oss. Det kostet 350 kr per pers, men dét var det verdt. Vi fikk historien om gaupen og svar på alt vi lurte på. Vi fikk tatt masse bilder, og det var noe helt magisk å ha 5 store katter diltende i fotsporene bak seg. Vi fikk beskjed om å fjerne tråder og pels som kunne trigge en lekende emosjon hos Gaupene. En ting er å leke med Simms, en annen ting er å leke med tenner og klør lengre enn en lang cashew nøtt! Vår menneskelige trang til å kose med katten, er vår  reaksjon og deles ikke med Gaupene. Det ville høyst trolig gå bra de fleste ganger, men du vil ikke oppleve den gangen det ikke går bra. Det er 25 kilo tunge katter, lynraske med utrolig styrke og skarpe tenner og klør.

 

Langedrag har også andre dyr med skarpe tenner, ulvene. Vi kunne valgt å besøke disse også, men det var ikke av så stor interesse, så vi kikket heller på de 5 personene som satt inne blant dem fra utsiden av gjerdet. Det hadde, ifølge dem selv, vært en fantastisk opplevelse. Til og med en jeger med et par encounters hadde fått ulvene i et litt annet perspektiv. Ulven er som ei bikkje som blir voksen. Den mister det "barnslige" i seg. Den blir stor og bør behandles med respekt, men ikke frykt. Den er ikke bøllete som mange tror. Blodpumpa mi ville nok gått litt ekstra langs Akerselva sene nattetimer enn hva den ville gjort midt uti skauen en kveld i måneskinn, vel vitende at ulven lusker et sted der ute.

I denne naturparken tilbys også ridning og hundekjøring. Og etter å ha sett oss rundt av hva andre dyr Langedrag hadde å by på, dro vi hjem til hytten hvor vi fyrte i peisen, spiste god vin, drakk god mat og slappet av. Vi fikk satt på tining i rørene også, så på kvelden fikk vi tilbake vannet. Gudd og greit.

På søndagen våknet vi opp til super vær. Det var minus 16 i skyggen, men rundt 0 grader i solveggen. Der Swix målærn viste rødt, visste vi bedre. Et godt lag med Ultra blå underst og Extra Blå øverst, fikk vi både feste og gli. Med nypreppa løyper var dette en av de beste skiturene vi har hatt til nå. Vi gikk opp på høyfjellet i et fantastisk vær. Vi fyrte bål, drakk kakao og nøt bålvarme og sol. Det var en kjempe fin runde vi gikk på 1,2 mil med variert terreng. En rett og slett herlig tur.

Det var vemodig å måtte dra hjem. Men vi hadde hatt en kjempefin tur og vi vil så absolutt komme tilbake til sommeren. Helgen hadde vært rekreasjon på sitt beste.

Link til utleie av hytten kan du finne her.

Link til Langedrag naturpark finner du her.

Gauper på Langedrag Naturpark

På Langedrag naturpark kan man betale 350 NOK og gå inn i innhegningen til gaupene. Her får du rikelig informasjon fra dyrepasser og får se disse flotte dyrene på nært hold.