Hadeland Glassverk

Da værmeldingen ble presentert med overflod av skyer og dråper, i tillegg til vindstyrker opp i sterk kuling, gikk et sukk gjennom brystbein og andre organer. Gislefoss Senior tar vel aldri feil. What to do?

Svaret var like enkelt som "1 gangen", Hadeland Glassverk. Den over 250 år gamle hjørnestenbedriften, en av Norges eldste bedrifter, rotfestet ved det fiskerike vannet, Randsfjorden. Den norske turistattraksjonen som trekker godt over en halv million hvert år.

Hadeland Glassverk ligger på Jevnaker, bare en times kjøring fra Oslo. Her finnes aktiviteter for alle aldre. Som en liten by, er det mange hus og besøke, og du er mer enn velkommen alle steder. Her byr de opp til ukontrollerte "wow" lyder og "sukke" lyder. Det er fantastisk mye å se, men noe av det er også priset deretter. Ordene; "Dette kan du ønske deg til jul, André" fikk en ny mening. Fiskeutstyr kontra glass, i mine øyne, et helt nytt dilemma, ganske så unikt, men ifølge Rebecca,- og jeg siterer; "nå må vi prioritere, jeg trenger glass mer enn du fiskeutstyr". Her var det bare å ta på seg de kritiske brillene og sette på brekket. Hvis tøylene til fruen ikke ble betraktelig strammet inn, kunne hjemreisen resultere i både klirrende glass og økonomi.

Aktiviteter som glassblåsing er lagt til rette for både barn og voksne. Du betaler 100 kroner, en billig investering for en morsom aktivitet. Og selv om snittalderen på de i køen foran oss bikket potensielt 5-6 år, måtte jeg fremdeles holde tilbake ei overivrig jente på snart 30, unnskyld, i 20 årsalderen.. Jeg måtte holde tilbake ei jente som var litt eldre (!!) enn barna som stod der og blåste i ren ekstase. Rebecca ville også lage glass. Og det fikk hun omsider. Det ble til slutt hvert vårt melkeglass. Selv om  trangen etter å kjæledegge det nye glasset var stor, måtte glasset med en temperatur på 2-400 grader herde seg selv i 1,5 time først. Dette for å hindre splintring med påfølgende verbale ord som "isj" og "uff".

I mellomtiden begynte vi å traske rundt i "glass-byen". Her var det masse å se. Alt av glass, pønt, tilbehør kjøkken, keramikk, stearinlys med mer. Og det var her tøylene måtte strammes. Vi kikket oss gjennom alle produkt, bare avbrutt av en en vaffel og kaffe pause. På vaffelhuset kan du forresten spise verdens største vaffel, en vaffel som du blir mett av, helt genialt!!

Med ny giv, fortsatte vi søket etter noe som tiltalte oss langt inn i hjerterota. Noe vi virkelig trengte, som attpåtil var fint og ikke kostet skjorta. Og det var ikke før vi havnet i hyllene med vinglass, nærmere sagt villmarks hjørnet med vinglass at følelsen av being on the rait spått falt oss inn. Vi kjøpte 4 stykk vinglass med bildet av laks, tiur, røy og hjort. Perfekt i villmarkshylla vår.

Før vi satte oss i milslukærn og kjørte hjemover igjen, stakk vi innom informasjonshuset og hentet glassene vi hadde blåst rett etter ankomst. Vi ville ikke sette på merker på glassene og sandblåse dem for en ekstra 40 kroner, vi følte særpreget var nok da vi hadde laget disse selv.

Vel hjemme smakte henholdsvis cola og vann som det alltid har gjort, men glassene var gode å drikke av, og vi beveget oss sakte mot konklusjonen; "vi er flinke"!

Se innom hjemmesiden til Hadeland Glassverk:
www.hadeland-glassverk.no