Bækk tu sløyden (operasjon opptur)

Med et okygenopptak dårligere enn en pensjonist, på kanten bedre enn en optimist, hadde vi, realistene huket av destinasjon Preikestolen lørdag 21 april 2012 på kalenderen. 604 høydemeter skulle bestiges.

Hele uken fulgte vi værmeldingene tett. Da fredagen kom, og vi satt og vurderte turen, kom vi frem til at det var for kaldt og grått. Ikke for kaldt for oss, vi hadde jo bergans tøy og var klar for det meste, men sommerdekkene på bilen satte en stopper. Det var fare for snø og glatte veier og vi tok rett og slett ikke sjansen. Utrolig kjedelig, men vi kunne ikke sette oss ned og grine for det om. Vi måtte finne på noe nytt, ikke helt ukjent etter Islandsturen. Alltid åpen for noe nytt, prøve å snu nedtur til opptur. Operasjon opptur var iverksatt.

Da vi besøkte Blå lagune hadde vi sett noen tregjenstander i suvenirbutikken. De kosta en hel bråta med penger og var etter min mening trefigurer sagd ut av barnehagebarn uten særlige talenter. Det skulle tatt meg 5 minutter og skjært ut noe lignende. Ikke bare skulle den ha kostet en promille av treklossen, den skulle også blitt finere. Kristiansandjenta kalte meg "dust", påpekte manglende selvinnsikt og mente slike absurde arrogante påstander burde, i worst case, falle for døve ører. Jeg kunne heller bruke energi på å erkjenne det faktiske forhold at det var noen der ute som var flinkere enn meg til noe! Det måtte jeg si meg helt uenig i!

 Vi bestemte oss for å suse opp til min kjære hjemplass, Toten, tælte inni boden tæll'n pappa og la de kreative cellene i kroppen få fritt leie. Jeg hadde også i mitt flåsete utspill på Island sagt at; "du, Rebecca, du hadde ikke klart å lage en sånn figuelig stykke av plankekunst", og påpekte i samme setning at dét var det bare jeg som hadde klart. Rebecca tente dermed på alle pluggene (som er opptil flere) og i et kvast kåseri tilbake, svarte Becca at hun var jevnt over mye, MYE bedre i alt vi gjorde.

 Fyst sørfet vi gugel for motiver. Far min viste stolt frem det nye modemet som nå var koblet til et forholdsvis bredt bånd, noe som gjorde at ting kom raskere frem på datacompjuterteven. Han syntest det var synd at de hadde kuttet ut den fine inngangsmelodien med diverse data-poplyder, men alt i alt, meget fornøyd med tiden det tok fra han trykka ned enter knappen, til "toten nytt" gjorde sin entré på skjermen.

Etter å ha mottatt en leksjon i nyervervelsen, fant vi frem flere bilder av både ugle, hval, ørn og hjort. Vi måtte jo streke opp på plankebitene, da frihånd tegning ikke var like lett. Vi ville jo ha noe ordentlig hengende på veggen eller stående i vinduskarmen, ikke noe sånt abstrakt,- moderne kunst skvip. Det skulle ligne på dyret vi ville det skulle ligne på. Det skulle ikke se ut som om en kronhjort hadde havna på nachspell med ei elgku. Resultatet skulle bli bra, det var vi enige om.

 På vei ut i boden var vi nå begge fast bestemt på å lage dette sammen, ikke konkurrere som først foreslått. Vi skulle skjære litt og vi skulle pusse litt, bytte på for å bevise ovenfor hverandre at vi var minst like gode i begge deler. Og så utrolig gøy det var. Det var, med fare for å virke gamle, flerfoldige år siden sist vi sist slang og hang på "sløyden". Vi storkoste oss der flis haglet og støv flagret opp i nese og inn i ører. Som to polleninfiserte humlebein, ristet vi av oss den siste støvskya og kikket spørrende på hverandre; "ble det bedre en de i suvenirbutikken på Island eller"? Meningene var delte, Becca mente ikke dét, jeg derimot, mente det var noe av det vakreste jeg hadde sett. Uansett, vi var storfornøyde.

Både Rebecca og jeg var meget overrasket over hvor "lett" det hadde vært. Vi hadde klippet ut motivene, tegnet på plankebiter. Skjært ut figurene. Avsluttet med å pusse de myke og fine i kantene. Dette var virkelig et kjempe alternativ til Preikestolen. Så kunne vi ha den turen til gode. Kanskje ei helg vi kunne bestige Kjerag i samme slengen også.

PS! Avsnittet om faren min og bredbåndet var selvfølgelig tull!!!! Far min har hatt bredbånd driiiitlenge, og ikke alt for lenge siden kjøpte han en tøtsj tælfon au :) Noe mor mi syntest var høyst på tide!

Island 2012

"Æ ligår å planlegge"!

Hele turen har Rebecca planlagt ned til minste detalj. Effektivitet har fått en ny milepæl. Busstider og kart er memorisert, huskelapper skrevet, dokumentmappe med beskrivelser og referanser samlet. Koffert pakket i god tid, alle kameraer ladet til bristepunktet, blanke minnebrikker i påvente av å bli fylt med minnerike opplevelser. Værmelding tett fulgt mot avreise, dog det eneste usikre momentet med slike turer.

Dette synes den halvt urbaniserte totningen var greit. Undertegnede hadde fått en latterlig enkel oppgave, pakke kofferten selv! Ellers var oppmøte tid og sted punktelig beskrevet; "stå opp når æ står opp"!! Det burde ikke være uoverkommelig...

Klokken 6.30 ringer klokken. Rebecca spør; "Har du pakket"? Svaret var "nei".

Dag 1 - Ankomst
Etter å ha pakket under sterk observasjon av miss falkeblikk, dro vi til Gardermoen og freste over Nordsjøen til Keflavik, Island. Flyturen tar mellom 2,5 til 3 timer. Derfra tok vi bussen inn til Reykjavik, hovedstaden på Island. Det tar cirka en time. Siden Reykjavik er en forholdsvis liten by som er litt spredd, og til tider trist med tanke på det kjedelige klimaet der, anbefaler vi på det sterkeste hotell i sentrum, men helst leiligheter. Ved leie av leiligheter kan man kjøpe dagligvarer og lage maten selv. Hvis man skal på utflukter er det heller ikke fryktelig fristende og ta på seg finstasen og gå ut og spise på restauranter etter en lang dag med masse inntrykk å fordøye. Da er det bedre og ta seg en dusj og flate vater på sofaen. Men ja, få med deg de finne nisje butikkene i handle gata, eller shoppingstreeten, det er ekstremt mange fine butikker og små barer og restauranter i Reykjavik. Det må jo også legges til at det er über seg morsomt å gå å titte på alle navnene på gater og butikker. Skulle du ha like dårlig humor som oss, kan Island by på mange sære, egenkomponerte navn. Der de fleste land kopierer ord og uttrykk, har Island en egen komité som lager sine egne touch på ordene.

Dag 2 - Blue Lagoon (http://www.bluelagoon.com/)
Vi stod opp klokken 7. Været var grått og trist, men optimismen god. Vi skulle til blå lagune og ta de første svømmetakene for året, rett og slett gi den bleike vinterdrakta en real lufting og prøving for eventuelle skuelystne. Vi tuslet bort til bussterminalen, Reykjavik Excursions, som ligger en 10 minutters gange fra sentrum. De har flere daglige avganger til de fleste severdigheter og ekskursjoner på sør-øst delen av Island. Det samme har et annet selskap som heter Iceland Excursions. De er lokalisert i sentrum av Reykjavik. De var litt dyrere, men kunne tilby de samme turene og servicen. Hvis du bestiller turene på forhånd, vil de også hente deg på avtalt sted og tid. Selskapene er veldig service innstilte, og skulle du ha betalt for en tur som blir avlyst grunnet noe uforutsett, så overføres pengene tilbake kort tid etter.

Tiden det tar å kjøre fra Reykjavik til Blue Lagoon er cirka 45 minutt. Så er det bare å plaske uti. Jeg og Rebecca gikk/svømte rundt i flere timer til huden så ut som en 153 årings. Selv om været var forholdsvis grått, var det varme vannet så herlig at man glemmer de kalde øra. I vannet la vi på diverse masker av diverse mineraler som gjorde huden myk og glatt som pusekattpels.

For å toppe Blå Lagune kostet Rebecca på seg litt spa og massasje. Her ble hun gnidd og banket til alle kunstens regler og var visst nok noe av det beste hun hadde opplevd. Selv satt jeg i badstuen en halvtime og så på en svær viking kneppe opp bikinien på dama. Å jeg skal ærlig innrømme at han var mye flinkere til dét enn jeg!

Dag 3 - The Golden circle (http://www.icelandtouristboard.com/index.php?page=the-golden-circle)
Denne dagen skulle vi på langtur. Vi skulle se den Gyldne Sirkel. 4 plasser som var verdt å se, iallefall to av dem. Gullfoss og Geysirene.

Været var trist idag også. Men det lysnet litt opp da vi passerte fjellene og kom litt lenger inn i landet. Første del av sirkelen var ved en kirke. Ikke et stopp som teaset nysgjerrigheten vår no spesielt, men vi var heller ikke der så alt for lenge før hjula fant veien og vi spant videre.

Neste stopp var Gullfoss. Og for en foss, eller rettere sagt fosser. Der resten av turistene kom i joggesko og dongeribukse, kom Bergans paret i full stasen sin med fjellsko og målrettet blikk. Vi banet vei og nærmest travet gjennom gjørme og turister. Fikk tatt noen flotte bilder av den mektige fossen før bussen kjørte videre.

Tredje stopp for dagen var Geysirene. Selv om den største Geysiren har dabbet av siden 2007 og skjelden får utbrudd, bare et par ganger i uken hvor den spruter 60-80 meter i været, finnes det en mindre geysir som har utbrudd hvert 3-5 minutt. Denne er bare halvparten så stor, men den trollbandt oss igjen og igjen. Bare se boblen bygge seg opp, var for en enkel kamerafantast nok til å få triggerfingeren til å fryse. Da hjalp det heller ikke stort på bildekvaliteten da boblen i neste øyeblikk eksplodere i en enorm vann og dampsky. Når Geysiren spruter 35 meter til værs er det lett å stå måpene og glemme å fylle minnekortet med sinnsyke natur opplevelser. Men etter 100 knips kunne vi fint sile ut 3-4 stykk bilder vi kunne si oss fornøyde med.

Til slutt stoppet vi på en plass hvor to seismiske plater, den amerikanske og den eurasiske, splitter kontinentalsokkelen. Heftig landskap med gigantiske sprekker som bare vokser mer og mer med årene. Selv var jeg mer interessert i den meget fine elven som rant gjennom landskapet. Her fantes både laks, brunørret, sjørøye og....

Dag 4 - Avreise dag og egentlig Hvalsafaridag (http://www.randburg.com/is/elding/elding_de.asp)
Vi stod opp tiiiidlig idag også, og til vår store glede. Sooool!! Men det blåste litt. Vi trasket i takt nedover til  utfartsspotten mens vi hoppet over alle markene som hadde trekt til asfalten. Rebecca mimret et sekund, men fant ut at turtøy og gjørme var bedre enn høyhælte sko og hardt og monotont underlag.

Vel fremme på Iceland Excursions, skulle vi til å dra Visan da vi fikk vite at hvalsafarin var kansellert. Litt sjokkerte og små irriterte var vi. Det var ikke så mye vind og høye bølger. Ja, det hadde kanskje blitt noen smådårlige turister, men ikke vi som har vokst opp på henholdsvis sørlandskysten og Mjøsa. Det var et skikkelig slag i trynet da vi hadde gjemt en virkelig godbit av en opplevelsestur til slutt. Vi måtte samle oss og finne ut hva vi skulle gjøre. Vi kunne ikke la det her ødelegge Islandsturen vår. Alternativer var stikkordet. Derfor prøvde vi å få til en ridetur på islandshester, men med negativt resultat. Alt var booka. Snakk om nedtur.

Siden flyet vårt gikk på ettermiddagen var ikke alternativene så mange. Det som var av 3-4 timersturer var ridning, hvalsafari og blå lagune. Så da ble det blå lagune igjen. Blå lagune ligger jo på vei til flyplassen og de har rom til bagasjen mens man plasker rundt i en blå perle omslukt av mosebelagte lavasteiner. Man skulle tro at én gang er nok i Blue Lagoon, men nei, dette vannet er helt herlig. I tillegg fant vi veien til den forfriskende baren et par ganger au, så da ble avslutningen på Islandsturen perfekt alikevel.

I ettertid, skulle vi gjort noe annerledes, ville det vært å spare Blå Lagune til slutt, siden dette besøket kan gjøres i all slags vær. Men hallo, denne påsketuren fylte alle forventningene vi hadde til den sagaomsuste øya. Island er fylt med historie og natur fenomener. Et land det virkelig frister å besøke igjen.

Reykjavik Excursions

Bus Terminal

101 Reykjavik

Tlf: +354 580 5400

E-mail: main@re.is

www.re.is

Iceland Excursions

Hafnarstræti 20

101 Reykjavik

Tlf: +354 540 1313

E-mail: iceland@grayline.is

www.grayline.is

Kjærestetest # 1

Fisking for meg, er ikke bare en hobby, det er en lidenskap, en livsstil, en måte å koble av på, rett og slett soul clensing. Det var derfor en big issue da jeg for første gang skulle ta med Damen på hjemmbanen min.

Første gang vi møttes var på jobbtur i Marbella, det var drink i handen, konkurranser og sene kvelder. De kalte det teambuilding. Vel hjemme igjen, googlet jeg Rebecca av ren nysgjerrighet, og hva fant jeg? Jo, bilder fra café, vorsspiel med fellesnevneren drink og et bredt glis om munnen. Jeg konfronterte henne med det, men fikk bare et frekt blunk tilbake med påfølgende kommentar; "Hva ædde med dæ og fisking a"?!

Vi skjønte fort at dette skulle bli en typisk "all in"case, her måtte vi gi og ta skulle det bli et forhold å satse på. Én av oss måtte spenne på seg "turskoa", den andre "penskoa". En av oss måtte bevege seg i sosial retning, den andre i en mer asoial tilnærming. Dette mente vi begge var kritiske faktorer for å skape et mer interessant liv, både hver for oss, men også sammen som par. Vi skulle spille på flere strenger! Vi skulle bli et kjærestepar med urbane røtter i villmarka!

Siden sjøørretsesongen er godt igang i skrivende stund, følte vi at en tidlig morgen ved en av Nøtterøys strender ville være et passende sted å starte. Dette skulle bli den første virkelige kjærestetesten.

"Klukka 4.30 må vi opp, vi må række mårråbette" sa jeg med ei klar stemme. Svaret kom både fort og forventet; "det kan du dride i". Vi måtte møtes på midten (henviser til 3 avsnitt, første setning). Jeg måtte komme å hente henne klokken 8. Selv dro jeg ut å fisket morgenbettet og tok mine pene sjøørreter for så og haste tilbake til Kristiansand jenta som lå og purka og sniffe pute. Jeg hadde gitt henne et ultimatum. Skulle hun være med på fisking måtte hun stå klar klokken 8, og det gjorde hun. Off we went, Rebecca på sjøørretfiske. Wohoo...

Det var kaldt denne morgenen. Sola teasa oss med å lyse og varme opp andre siden av sundet vi fisket. Men alikevel, det er noe med denne Kristiansand jenta. Hun tar utfordringer på strak arm, og gir seg ikke før har gjennomført det. Kall det stahet, kall det guts, kall henne målrettet, men ser hun en topp, skal hun nå den toppen! Hun ville ha en sjøørret, og sjøørret fikk hun. Hun kastet konstant i 2 timer. Av og til havnet sluken i brygga, andre ganger i treet bak seg, men når bøyer eller andre fiskere ikke var i veien, dengte hun sluken ut og til både hennes, og ikke minst MIIIN store forundring, smalt det på en blank sjøørret.

Jeg var både kry og glad, mer enn henne selv, den første store testen var gjennomført. Hun hadde vist tålmodighet, målrettethet og verste av alt, jeg tror hun likte det. Hun likte å komme seg ut på morgenkvisten. Hun likte fiske. Hun likte bål og kos. Rebecca aka turjenta.

På vei hjem fortalte hun at vi måtte gjøre dette igjen, og da skulle hun opp klokken 7... Forandringen var total. 

Urban vs Harry

La oss se på ordenes betydning;

Urban: Brukes om alt som er i eller har med by å gjøre.

Harry: En ikke-urban kultur.

Overgangen var stor for oss begge da vi bestemte oss for å flytte sammen. Den urbane Kristiansand jenta med lattén i handen, venninner og caféliv var rimelig klar på asfalt og høye bygninger var flott og fint. Se solnedgangen speile seg i Radisson hotellet var bare helt fantastisk vakkert. For den enkle Toten gutten var dette helt absurd. Kaffen skulle serveres med mest mulig grums rett fra bålet. Og eneste solnedgangen verdt å se var solnedgangen blant fjelltopper og hav, med min beste venn i handen, fluestangen min. Her måtte det kultiveres, og det fort.

Siden den urbane jenta hadde vokst opp blant sørlandets skjærgårder, og til totningens store glede, savnet utelivet, og da uteliv som naturen, var saken grei. Da dette kom for en dag, var vi, men særlig jeg, ekstatisk. Hun hadde, som hun selv fremla det så fint, bare gått seg litt vill blant høyblokker og restauranter de siste 15 årene. Men tankene hadde altså sakte men sikkert vandret over til litt "sunnere" verdier. Hun var altså klar for å utvide garderoben med Bergans og annet turutstyr.

I et snev av naturrus, satte vi oss ned og skrev ei liste over steder vi hadde lyst til å besøke/bestige. Da blogging om uteliv/byliv og diverse urbaniteter ikke er et bloggverdig tema for oss, valgte vi heller en "mot toppen" tilnærming, rett og slett noe vi kan se tilbake på og være stolte av. Og på veien da gi egenerfarte opplysninger og opplevelser som kan være til interesse hos andre som er on going wildwalkers.

Her er noen av de fryktelig mange steder vi vil besøke:

Vøringsfossen, Hordaland
Mardalsfossen, Møre og Romsdal
Rallarvegen, Sogn og Fjordane
Snøhetta, Oppland
Geiranger, Møre og Romsdal
Trolltunga, Hordaland
Trollstigen, Møre og Romsdal
Romsdalshornet, Møre og Romsdal
Preikestolen, Rogaland
Besseggen, Oppland
Kjerag, Rogaland
Galdhøpiggen, Oppland
Glittertinden, Oppland
Polar sirkelen Saltfjellet, Nordland
Gaustadtoppen, Telemark

og mange mange fler, både inn og utland. Det skal også sies at vi i ren selverkjennelse har satt opp et målrettet treningsprogram, og med det, nå alle målene med helsen i behold. Vi skal ha såpass overskudd så vi kan nyte turene, det er jo det som er selve målet "mot toppen". Det er noe vi skal ha glede av og være stolte av. Personlige utfordninger. Både med oss selv, men også som et kjærestepar. Vi skal gjøre det sammen, vi skal til toppen sammen.