Trollkirken / Trollkyrkja i Fræna

Feriepengene hadde fylt opp kontoen, vi var rike og lappene blåste i vei som løvv på høsten. De brant i lomma, vi måtte slukke brannen på Vestby Outlet. Både Rebecca og jeg var store i øya under rekognoseringen. Så mange praktiske og ålreite klær a gitt. Vi gjorde som mange andre før oss, gikk banananas, og før vi visste ordet av det, stod vi der med de fineste turklærne vi kunne ønske oss. På vei hjem forsøkte vi å rettferdiggjøre kjøpene. Det var vanskelig, men vel hjemme var vi skjønt enig; «Fordi vi fortjener det»! Nå var det bare å stroppe på seg turtøy, det hadde vært alt for lenge siden sist.

Under den årlige laksefiske-ferien på Møre, tok Rebecca flyet opp. Hun deisa inn i teltet og med base ved lakseelven, reiste vi rundt for å gå noen fine turer og utforske fjell og byer. Første utflukt var Trollkirken, eller Trollkyrkja om du vil. Det er 3 grotter man kan besøke i Fræna kommune. Du kan ikke være mørkredd eller ha klaus, da får du ikke den mest trivelige opplevelsen. Man kan selvfølgelig se noe av det fra utsiden, men det er ikke like interessant som å smyge seg inn i grottene. Det er både spennende og magisk å se hvordan is, vann og stein har formet disse årene.

Gode antiglatte sko, samt vanntette sko er å anbefale. Vannet er kaaaaldt, og elven renner gjennom denne kalksteinåren og gjør tilgangen våt og kald. I tillegg må man ha en lykt. Vi hadde glemt vår, men hadde lykt på mobilene heldigvis. Det er viktig at alle har hver sin. Det drypper fra taket, det er 1,5 meter på det laveste, og med det tidvis våte og sleipe underlaget bør man ha hodelykt. Det er det absolutt tryggeste og beste alternativet både for deg og mobilen din. Da har du to stykk hender fri, og man ser de kvasse steinene under, til siden og over hodet bedre. Noe klatring blir det også, og da er det desto bedre å ha to tilgjengelige hender, men absolutt ikke en nødvendighet altså. Er man halvt atletisk og ved frisk mot går det nok bra til slutt.

Selve turen starter ved riksvei 64. Parkeringen til «stikk ut» turen ligger mellom Moen og E Trollkirken er godt skiltet, parker her og start den jevnt stigende turen til fots. Den første delen er forholdsvis flat, men blir brattere etter hvert. Turen opp er 3 kilometer lang, og det er en stigning på underkant av 500 høydemeter.

Ikke vet jeg hva som gikk av Rebecca denne turen. Men den godt trente mosjonist-jenta svettet som en varm skive gulost. Dråpene rant der hun pesa oppover. Syra i lårene etset ut av buksa og hun kunne ikke la være å kommentere egen form. «Æ vætt ikke hva som skjer». Den halvt dorske laksefiskeren med søvnmangel beveget seg lydløst og i et jevnt tempo forbi saltstøtta. «Du har vell vørti tung i fua da sikkert». Den stikkende kommentaren satte et støkk i motivasjonen til sørlendingen og før jeg visste ordet av det kom hun gampende; «æ æ full av trening». Becca hadde den kommende Hardangervidda på tvers i tankene. Toppformen skulle pusses, men ikke enda, hun skulle nedlegge x-antall timer for å være godt rustet til turen en måned senere.

Etter en fin tur opp, men god utsikt, stod vi ved grotteinngangen. Turen opp hadde tatt én time. Her fantes også informasjon du kunne ta med deg og lese. Det lille heftet lå i en vanntett postkasse ved inngangen.

Vi tok oss en slurk tjukklefse og en beta vann, fant frem det vi hadde av lys og begynte vandringen. Rebecca var litt tvilende til mørket som ventet oss, men med litt motivasjon freste hun innover. Det var listing over noen steiner, kryping over andre, balansering på noen og etter et 50 meter vips, stod vi der. Et fossefall på 14 meter, rett ned i et vidunderlig marmorbasseng. Med den grønne mosen som vokste oppover mot lyset bak det hvite fossefallet var det et fantastisk skue som virkelig overrasket oss. Himmelen over var blå og det så ut som om vi hadde kommet til verdens mest eksotiske sted. Lyden av fossen var ganske overdøvende og det var vanskelig å kommunisere, men det ble da allikevel flere bilder i forskjellige positurer.

Til høyre for fossefallet, kunne du åle deg ut og opp i «friheten» igjen. Et lite tips er sekk kan henge fast i taket når du beveger deg på de trangeste plasser, men ikke få panikk. Rygg et skritt tilbake og prøv på nytt.

Trollkirken består som sagt av 3 grotter. Vi gikk ikke inn i de to andre. Etter å ha kommet ut kan du gå et lite stykke oppover til du kommer til en stige. Denne kan du gå ned og få en god oversikt over fossefall både opp og ned.

Litt lenger oppe finner du også en grotte nummer tre du kan gå ned i og krype innover, denne er trangere og lykt er nødvendig. Dette er den trangeste av de 3. All informasjon finner du i heftet du finner i postkassen utenfor grotte én.

Når du førstes er oppe i høyden, kan du gå noen høydemeter til, rettere sagt 890 over havet. Her finner du Trolltinden. Den stikker opp i været som en pekefinger. Du kan ikke unngå å se den. Gå til høyre mot steinene du ser ligger som flass i skråningen og gå ryggen opp mot toppen. Et av de høyeste fjellene i området. Vi var ikke klar over dette, så vi gikk ikke opp dit, men til en annen topp i nærheten. Det var litt surt at vi ikke hadde gått for den toppen, så da vi kom ned igjen etter en 1,5 time var både saltstøtta og laksefiskeren smått ergerlige på oss selv at vi ikke hadde fått med oss dette.

Men det var en fantastisk fin tur, og kanskje den mest eksotiske vi har vært på til nå. Fossefallet i marmorgryta var ubestridelig vakker og skulle du være i nærheten er det et sted du bare må besøke.

Til eventuelle tvilende grunnet mørke, det finnes ingen sideganger, så du får ikke gått deg bort i denne S formede tunnelen. I «verste fall» kan du også krype ned ved utgangen av grotte 1, så er du ved fossefallet, så slipper du å gå den 50 meter lange tunnelen.