Etter en aller så liten drinkkveld med Henrik og Thea var formen smått stusselig dagen derpå. Rebecca hadde pusset gamle kunster og mikset i stor stil. Selv om hodet dundret i vei som på en «Kaizer konsert», var idé myldringen ganz gut. Vi hadde snakket om Snøhetta i 3 år. Nå var det på tide å ta toppturen. Historisk og erfaringsvis, kanskje til og med vitenskapelig bevist, er idémylding bedre og mer agerende kvelden før enn dagen derpå, så når Snøhetta fremdeles hørtes ut som en god idé langt nede i kaffekopp nummer 2, ja da var det bare å pakke skoa og reise.
Lørdag klokken 14 kjørte vi oppover mot Hjerkinn. Vi tok av mot Foldal i Ringebu og kjørte Rondane nasjonalpark. Hvis du aldri har kjørt denne veien før, så er det et must. Glem Finmarksvidda, Atlanterhavsvegen og Helgelandskysten. Rondane er verdens vakreste vei bai far!
Etter 5 timer på veien kom vi frem på Hjerkinn stasjon. Kommer du fra Dombås er det cirka 3,1 mil nordover, kommer du fra Oppdal er det ca 4,8 mil sørover. Kommer du fra Foldal er det ut på E6 mot venstre og etter 20 meter til høyre igjen.
Vi rullet opp til vertshuset, gikk inn i resepsjonen og spurte om vi kunne få telte der. 50 kroner i bilparkering var det eneste han skulle ha. Da var dusj, toalett tilgjengelig hele dagen og natten gjennom. Vi fikk en kvittering vi skulle legge i frontruten. Den var gyldig i ett døgn, nok tid til å ta toppturen Snøhetta.
Siden Rondane/Sunndal fjellene har en stamme av villrein, moskus og fjellrev, har de et pågående prosjekt som skal bevare freden i heimen. En av tiltakene er skyttelbusser fra Hjerkinn vertshus til Snøheim, som er utgangspunktet til toppturen. Denne restriksjonen skal begrense antall biler på veien og skal i beste mening ikke forstyrre villskapen nevneverdig (tabell skyttelbuss, se nederst på siden). Du kan selvfølgelig også gå fra et sted som heter Snøhetta viewpoint. Stien går gjennom naturen og er 14 kilometer lang. Dette startpunktet er skiltet fra Hjerkinn vertshus. Du må kjøre til venstre på en grusvei (ikke kjør ut på E6).
Fremme på Hjerkinn fyrte vi opp teltet vårt, dro over presenninga. Ute lynet det og regner 10 liters bøtter med vann. Himmelen lyste opp og her var det bare å krysse fingre for at dagen derpå skulle sola stikke frem og turen med påfølgende utsikt være god.
Klokken 7 hoppet Becca opp, hun hadde sovet som en stein, mens jeg hadde ligget på en stein. Det fantes ikke luft i min madrass og bakken var i det hardeste laget. Uten søvn, men søvnig rygg og skinke velta jeg meg opp. Becca stod allerede utenfor og pustet sin dårlige morgenånde opp mot Snøhetta som lå der i sollys og all sin prakt.
Klokken 8.30 stod Skyttelbussen klar. Turen opp til Snøheim tok ca 20-30 minutter. På grusveien opp gjennom den flotte naturen så vi 2 moskusokser beite. Det var noen majestetiske dyr der de stod og fulgte med bussen. Moskusokser er tøffere enn toget, kan veie mellom 2-300 kilo og har et temperament som en geit. En farlig kombinasjon og dyrene bør behandles med respekt. De er ikke redde for å forsvare sitt og sine, så hold avstand, helst 200 meter.
Vel fremme på Snøheim, hvor du kan kjøpe deg vaffel, kaffe, brus og bæta sjokolade om ønskelig, var det bare å traske i vei. Startblokken gikk fra 1300 meters høyde, så på den 5,7 kilometer lange løypa skal du opp nærmere 1000 høydemeter. Terrenget går i små og store steiner, så skovalg bør være godt. Det er vippesteiner og skarpe steiner. Sterke solidige såler er et must. Støtte rundt anklene er ikke dumt. Og de bør være vanntette. Du skal krysse ei lita elv og garantien for å bli bløt med lave sko er så å si total. Vi ble våte! På veien opp får du to valg. Stortoppen og Vesttoppen. Vi valgte Stortoppen.
Første delen av turen går i lettgått terreng. Etter 20-25 minutter kommer to kneiker, deretter går du videre i 20 minutter i lettere terreng igjen, krysser ei elv før selve stigningen begynner. Med 30 grader nedi dalen er det lett å tenke; «trenger ikke klær», men været slår fort om i fjellet og temperaturen er ganske så mye kaldere. Og når du er på 2000 meter er det så å si garantert vind. Jeg var glad vi hadde tatt med oss både vindtett jakke og pannebånd. Det er et harsk miljø der oppe, det er lite og se av plante og dyreliv, så her er det bare å tilpasse seg forholdene slik at man får glede av turen.
Som to fjellgeiter klatret vi oppover. Det gikk overraskende lett. Vi betraktet utsikten mens vi vant høydemeter. Utsikten ble bare bedre og bedre. Solen likeså. Vi var heldige, været kvelden før var kontrastverdig. I det vi nærmet oss toppen tok vi på oss pannebåndet. Vinden hadde spilt et pust med balansenerven vår og vi sjanglet oppover før vi etter noen høydemeter gjenvant balansen.
2 timer senere hadde vi nådd toppen. For ei utsikt. Et lite skiftende skydekke gjemte toppene i få sekunder før det tittet frem igjen. En fantastisk utsikt. Vi spiste maten vår og skuet utover Rondane mot Sunndalsfjellene. Et fantastisk postkort. Endelig var vi der etter 3 år med snakk!
Turen ned igjen var minst like krevende. Kanskje mer. Slitne knær og ankler fikk kjørt seg. Hvordan gjengen fra "Uten grenser" klarte å komme seg opp her, er for oss et aller så lite mirakel. Så mange steiner, så mange sprekker, så ulent terreng. En grei tur, men til tider krevende.
20 minutter fra Sørheim begynte det å regne og tordne. Vi fikk se ei skypumpe idet fjerne, utrolig spennende. Vi hadde ikke før kommet oss ned til Sørheim før himmelen åpnet seg, og det plask ned. Det lynet og herjet og vi var mildt sagt glad for at vi hadde tatt den tidlige skyttelbussen. Steiner blir glatte ved regn og Snøhetta er en eneste stor haug med stein.
Varme og fornøyde tok vi oss en vaffel og en kakao på Snøheim kafeteria før vi satte oss på skyttelbussen ned igjen til Hjerkinn. På veien ned kjørte bussen forbi 4 moskusokser, og det var da det kom tørt fra sjåføren: "Æ har restriksjona, æ kainn itj stopp for at dokker ska fotografer. Men æ kainn kjør væældi forsiktig"! Med rungende latter knipset vi oss ned igjen til teltet. Nå var det bare å pakke sammen og kjøre de 35 milene tilbake til Oslo.
Real turmat skulle konsumeres ved foten av Snøhetta, men med det værete som var, ble turmaten laget til hjemme på balkongen i Oslo.
Parkering Hjerkinn hus 50 kr per døgn
Skyttelbuss 60 kr per person hver vei (0-6 år er gratis i følge med foresatte)
Avgangstider fra Hjerkinn hus til Sørheim
08.30
09.45
13.00
16.50
19.00
Avgangstider fra Sørheim til Hjerkinn hus
09.00
10.15
15.30
17.30
19.45 - skulle du ikke rekke den siste bussen er det overnattingsmuligheter på Sørheim
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar