Som sist var dette en 3 timers kjøretur. Vi kjørte fra Oslo retning Konsberg tidlig morning, kjørte riksvei 40 et stykke før vi tok av på riksvei 37. Rett før Rjukan vrengte vi opp til venstre mot Gaustatoppen.
Da vi var vel fremme, fikk vi se at vi ikke var alene. Det var Trolltunga ganger 100. Det var så flust med folk, og det som verre var, som rushet inn mot Oslo klokken 16 på en jobbdag, var det køøø og hissigpropper uten køkultur og tålmodighet på flere steder av veien. Ved flere tilfeller ble vi skumpa inn i av folk på vei ned og opp. Vi ble litt sjokkerte, det er ikke riktig måte å oppføre seg på, ikke generelt, og i alle fall ikke i fjellet som skal brukes til rekreasjon.
Nok av det negative. Vi trakk oss litt til siden, spiste en matbit på vei opp og tok oss tid til å se ut over dalen. For et skue. Dette var hva alle snakket om. Dette var no ganske annet enn å famle i tåka som en muldvarp i sola.
Utsikten ble ikke akkurat dårligere da vi kom på toppen. 1/6 av Norge sier dem. Jeg vet ikke jeg, men vi såååå laaaangt ut. Det hadde jo også endret seg en smule fra sist gang vi var her. Sherpaene fra Nepal hadde bygd fine trapper på vei opp. Vi så dokumentaren på nrk om sherpaene fra Nepal. Den kan absolutt anbefales. Meget dyktige folk.
Da vi endelig stod på toppen, var Regine storfornøyd. Hun satte seg i sola for å slappe av. Rebecca og jeg derimot ville et stykke til. Det går en rygg videre bortover som ender opp litt høyere enn platået de aller fleste stopper ved. Toppen er ikke nådd før toppen er nådd, vi går.
Et lite stykke ute på ryggen, begynte det å bli litt anstrengt. Det hadde kommet snø, som hadde blitt pakket hardt av mange tråkk og sola hadde laget is av sporene. Det var store kampesteiner og veldig bratt ned på sidene. Folk hadde ramlet utfor der tidligere og endt livet sitt flere hundre meter nedi dalen, det føltest ikke trygt. Vi skled og jeg tryna et par ganger med de glatte sommerskoene. 20 minutter ut på ryggen bestemte vi oss for å snu. 15 minutter igjen, men var ikke verdt det. Det var veldig mange som snudde. Superglatte forhold gjorde det utrivelig.
Da vi kom tilbake til platået satt ei blid Regine og ventet på oss. Hun hadde ikke dårlig tid. Vi spiste maten vår, og tuslet blide og fornøyde ned igjen til bilen.
Neste gang, neste tur, da skal vi klare det med eller uten klatreutstyr. Gaustatoppen, var nemesis, vi skal nok ta den igjen, og da skal vi nå toppen....TOPPEN!!
Se sherpaene fra Nepal her.
