Nystølen - Åkrefjell og Trommenatten

Tiden etter våre fantastiske opplevelser på norgesturen, har vært preget av konstante gjøremål, flytting og oppussing, tonnevis med jobbtimer og utagerende eksamenslesning. Nakke og skuldre var låst i en posisjon som lyste; "F...nå erre nok". Et lite nys på t-banen kunne resultere i et ondt blikk med påfølgende knurring. Skulle noen snakke høylydt i telefonen på banen, skulle de bare visst hvor nærme de var å få en real tupp i leggskinna. Det var derfor en etterlengtet helg med fullstendig ro vi så frem mot. Vi hadde nemlig lånt ei hytte oppi Nystølen ovenfor Nesbyen. Overskuddet skulle spire og vokse i takt med en fantastisk helg. Sofakos, god mat og drikke og fjellturer i vakre omgivelser skulle være veien tilbake til roa i sjela. Snørrete personer på bussen skulle ikke lenger være redd for to stykk ampre personer med akutt, høyt spenningsnivå.

For å slippe gps diskusjoner, feilkjøring og bortkasta tid, valgte vi å vende snuten mot gamle trakter - Nesbyen. Samme hytte vi hadde leid tidligere. Målet var å gjøre minst mulig. Vi skulle bare kose oss.

Vel fremme fredag ettermiddag, viste været seg fra sin beste side, sol og helt vindstille - på høyfjellet! Varmt og godt. Da var det bare å begynne å gjøre ikke noe. Det startet bra. Vi ble sittende i sofaen..

Så laget vi mat..

Så satt vi sofaen..

Så la vi oss..

Så sov vi..

Tidlig morgenen etter våknet vi til et fantastisk vær, det var helt naturlig å stå opp, så vi lå litt til før vi stod opp. Friluftslivtøyet kom på, skoene spent fast og opp på fjellet det bar. Vårt utgangspunkt var fra Bostjernlia hvor hytten lå. Vi hadde smurt nistepakke, tatt med oss litt jordbærmelk og sjokolademuuums. Målet var en topp vi hadde gått forbi på ski i februar samme år - Åkrefjell, 1208 meter over hav nivå.
 

Veien opp var helt fantastisk. Vi brukte litt over time. Utsikten bedre. Med et smil om munnen, føltes det ut som vi var de eneste i verden. Uten vind, uten andre mennesker var lyden av stillhet overveldende. Akkurat det vi trengte. I andres fravær, tok vi oss tid til noen annerledes bilder.

Tilbake i hytten, satte vi oss i solveggen og nøt noen øl, mens Simms fikk leke og snuse på det hun, frem til nå, har vært en ukjent verden. Det var litt skummelt i starten, men hun ble tøffere for hvert strå hun snuste på der ute i "friheten".

Kvelden gikk ut på å gjøre ikke noe, akkurat som planlagt..

Så la vi oss..

Så sov vi..

Morgenen etter, stod vi opp og gjentok gårsdagens aktiviteter, men vandret denne gangen opp til en annen topp vi også hadde sett ut der vi suste nedover på ski månender tidligere - Trommenatten, 1170 meter over havet. Turen gikk litt opp og ned, att og fram, men oppe var vi etter 1,5 time.

Like heldig som gårsdagens vær var vi også. Her var det bare nyte, men ikke for mye, det måtte ikke bli for mye, det blir for mye stress..

Norgestur 2013

Reisen tok oss over store deler av Finmark, Troms og Nordland. På veien hadde utallige stoppesteder som gav oss mangfoldige opplevelser. Sinnsyke toppturer, naturopplevelser, dyreliv til lands og til vanns, eventyrlig laksefiske og camping vi sent vil glemme.

Torghatten

Øya Torget i Brønnøy kommune huser et fjell med navn Torghatten. Det rager ikke høyere enn 258 meter over havet, men turen opp er fin og utsikten god. Her kan du se ti talls øyer i havgapet og ørner som svever under deg. Det høres litt spesielt ut, men sanne ord.

Vi hadde de siste dagene kjørt Helgelandskysten ned og hadde kommet til den siste attraksjonen vår. Is, vann, grus og stein hadde gnagd seg gjennom fjellet som en hissig husmus i millioner av år. Resultatet var et kjempe hull i fjellet. 160 meter langt, 35 meter høyt, 20 meter bredt.

Vi tok FV54 mot Torget og parkerte på parkeringsplassen foran Torghatten camping. Turen opp gikk på stier og steiner, veldig fint laget til og tar ikke mer enn 15-20 minutter å gå opp. På vei ned i tunnelen er ei lang trapp, så Torghatten er veldig turistvennlig.

Etter å ha kommet seg ut på kanten var utsikten god og vi kunne se masse øyer ligge ute i sjøen, fugler som svevde på luftstrømmene foran oss. Vi kunne høre et fly, eller se et fly, eller var det ei ørn, eller begge deler kanskje. Rebecca, som en bedagelig drøvtygger, stolte ikke på øynene sine. Hun lot heller motorduren bestemme hva som seilte langs veggen et stykke nedenfor oss. Hun knipset og lot seg ikke berøre. Inni seg, erget hun seg over at jeg hadde presset henne til å ta bilde av et fly. Jeg var oppspilt og tenkte, nå har hun tatt bilde av ei ørn…ovenfra. Det er kult! Da jeg spurte Becca om hun ville zoome inn på bilde, var det heller ingen mine å se. "Feiler deg a", spurte jeg syrlig. "Det ædda et fly"! "ØRN"!! "Hæ"? "Har du noen gang sett et fly med fjær, forma som ei ørn....mæ NÆBB"??!! "Har du noen gang hørt ei ørn dure"? Etter ett minutt med diskusjon hadde Becca lagt sammen sansene og tatt til fornuft. "Det æ jo ei ørn". Latteren runget gjennom tunnelen og med fare for steinras, geleidet vi oss selv ut og ned igjen fra fjellet.

En fin avslutning på en fin Norgestur.

Marmorslottet

Veien til Marmorslottet bød på større utfordringer enn selve turen til attraksjonen. Det er nemlig flere veier som leder dit, en asfaltert én og en grus én. Grusveien var sprita opp med humper (vi kjørte over ei bro som ledet inn på en grusvei). I ren James Bond stil, var vi ferdig rista ved ankomst.

Det kommer jo også selvfølgelig an på hvor du kommer fra. Vi kom fra Saltfjellet (nordfra), mens kommer du sørraforr (Mo i Rana feks) er utgangspunktet naturligvis annerledes. Vi hekter med en link som kan gi deg noen beskrivelser, se nederst på siden. Uansett hvilken vei du havner på, er parkeringen ved Fisktjønna et godt utgangspunkt. Og selv om Rebecca var fast bestemt på at vi hadde kjørt oss bort, var utsikten fra veien magisk. Det var som om vi var fanga i et maleri med Svartisen veltende over hver en kant i horisonten.

På veien til Fisktjønna "gård" kan du også se innom andre attraksjoner. Svartisen (avstikker), underjordiske ganger (sidevei) osv.

Gåturen til selve Marmorslottet er lite krevende, stien var til tider gjørmete, og siste nedstigning til attraksjonen forholdsvis bratt. Utøv forsiktighet. Ellers tok turen gjennom skogen snaut 15-20 minutter.

Marmorslottet var et ekstremt spennende sted. Masse jettegryter og stein"utskjæringer" i alle former og fasonger. Det er helt utrolig hva naturen kan gjøre så lenge den får tid til å gjøre det. Den glassklare elven Glomåga er stri på våren, og kan være for stor til at man kan bevege seg ned mot bredden og derav ikke få muligheten til å se "marmorslottet" i all sin prakt. Men ut på sensommeren har man muligheten og turen er absolutt å anbefale skulle man befinne seg i nærheten.

Link til marmorslottet og annen info for Nordland turisme

Hvalsafari Andenes

Fadesen på Island hadde satt sine spor. Vi hadde ventet til siste dag og da dagen var kommet, hadde været satt en stopper. Siden hadde vi vært lystne på revansj. Nå var vi ferdig med gjørmete skogsveier og hadde kommet oss opp på den asfalterte veien igjen. Vi hadde forhåndsbooket både vær og hval og safarien var i boks. Arrogant eller ei, hvalsafari folka garanterer spotting eller ny tur eller pengene tilbake (minus administrative kostnader - 100 kr). Det måtte bli suksess.

Vi parkerte i Hamnegata 1 i Andenes og gikk inn i lokalet. Her ble vi delt inn i grupper. Norsk, engelsk og tysk. Guidene var kyndige og snakket veldig mange språk, polsk, spansk, portugisisk, you name it. Her skulle alle føle seg velkommen og forstått.

Vi ble geleida rundt omkring i lokalene og fikk høre litt om spermhvaler, byttedyr og hva vi kunne forvente oss. Størrelse, levemåte og områder. At det for eksempel bare fantes hann spermhvaler utenfor Norge visste ikke jeg, ei heller de fleste andre entusiaster som trippet rundt i de forskjellige temarom. Hunnene holder nemlig til i varmere farvann. Det er som det var hos meg og Rebecca før vi møttes. Jeg trakk ut i elvene for å fryse, mens hun stakk på studietur til syden. Her lesket hun seg med paraply drinker i skjønn forening med sol og strand. Jeg derimot skvulpet i meg kafferelaterte produkter for å ønske en snev av varme velkommen mens jeg viftet bort igler og mygg.

Da vi var ferdig rundt omkring på museumet, satte vi oss i bilen og kjørte bort til Andenes fyr. Her parkerte vi bilen og gikk ombord i den pensjonerte fiskebåten, som nå var brukt i jakten på hval.

Turen ut tok lang tid, og selv om det var forholdsvis varmt på land, TA MED DEG KLÆÆÆR!! Det er kaldt ute på sjøen.

2-3 timer var vi ute på stedet spermhvalene holdt til. Kapteinen senket en mikrofon nedi og hørte etter klikkelyder. Etterhvert som han lyttet dukket verdens største rovdyr opp. De kan holde pusten i over en time, så det kan ta lang tid, men her hadde vi vært heldige. Hvalen lå ikke mer enn 30-60 meter vekk fra båten. Det var en magisk følelse og se dyret blåse en sky av vann og luft og dårlig ånde skrått opp i været. Og hva annet kan man si når den store sporen gikk himmelhøyt i været, ja nei der var vi enige, steike, det var rått!

Vi fikk se 3 spermhvaler til sammen og kan anbefales på det varmeste. Under er en link til hvalsafarien på Andenes.

Hvalsafari AS Andenes