Nystølen - Åkrefjell og Trommenatten

Tiden etter våre fantastiske opplevelser på norgesturen, har vært preget av konstante gjøremål, flytting og oppussing, tonnevis med jobbtimer og utagerende eksamenslesning. Nakke og skuldre var låst i en posisjon som lyste; "F...nå erre nok". Et lite nys på t-banen kunne resultere i et ondt blikk med påfølgende knurring. Skulle noen snakke høylydt i telefonen på banen, skulle de bare visst hvor nærme de var å få en real tupp i leggskinna. Det var derfor en etterlengtet helg med fullstendig ro vi så frem mot. Vi hadde nemlig lånt ei hytte oppi Nystølen ovenfor Nesbyen. Overskuddet skulle spire og vokse i takt med en fantastisk helg. Sofakos, god mat og drikke og fjellturer i vakre omgivelser skulle være veien tilbake til roa i sjela. Snørrete personer på bussen skulle ikke lenger være redd for to stykk ampre personer med akutt, høyt spenningsnivå.

For å slippe gps diskusjoner, feilkjøring og bortkasta tid, valgte vi å vende snuten mot gamle trakter - Nesbyen. Samme hytte vi hadde leid tidligere. Målet var å gjøre minst mulig. Vi skulle bare kose oss.

Vel fremme fredag ettermiddag, viste været seg fra sin beste side, sol og helt vindstille - på høyfjellet! Varmt og godt. Da var det bare å begynne å gjøre ikke noe. Det startet bra. Vi ble sittende i sofaen..

Så laget vi mat..

Så satt vi sofaen..

Så la vi oss..

Så sov vi..

Tidlig morgenen etter våknet vi til et fantastisk vær, det var helt naturlig å stå opp, så vi lå litt til før vi stod opp. Friluftslivtøyet kom på, skoene spent fast og opp på fjellet det bar. Vårt utgangspunkt var fra Bostjernlia hvor hytten lå. Vi hadde smurt nistepakke, tatt med oss litt jordbærmelk og sjokolademuuums. Målet var en topp vi hadde gått forbi på ski i februar samme år - Åkrefjell, 1208 meter over hav nivå.
 

Veien opp var helt fantastisk. Vi brukte litt over time. Utsikten bedre. Med et smil om munnen, føltes det ut som vi var de eneste i verden. Uten vind, uten andre mennesker var lyden av stillhet overveldende. Akkurat det vi trengte. I andres fravær, tok vi oss tid til noen annerledes bilder.

Tilbake i hytten, satte vi oss i solveggen og nøt noen øl, mens Simms fikk leke og snuse på det hun, frem til nå, har vært en ukjent verden. Det var litt skummelt i starten, men hun ble tøffere for hvert strå hun snuste på der ute i "friheten".

Kvelden gikk ut på å gjøre ikke noe, akkurat som planlagt..

Så la vi oss..

Så sov vi..

Morgenen etter, stod vi opp og gjentok gårsdagens aktiviteter, men vandret denne gangen opp til en annen topp vi også hadde sett ut der vi suste nedover på ski månender tidligere - Trommenatten, 1170 meter over havet. Turen gikk litt opp og ned, att og fram, men oppe var vi etter 1,5 time.

Like heldig som gårsdagens vær var vi også. Her var det bare nyte, men ikke for mye, det måtte ikke bli for mye, det blir for mye stress..