Helsinki. Finland. Designhovedstaden 2012. 1000 sjøers land. Vi reiste skjærtorsdag med ett mål for øye. Denne påskehelgen skulle være en avslappende, minst mulig stressende ferie.
Flyturen var gjort på en time og ett kvarter. Bussen stod utenfor flyplassen og ventet, vi skulle av på siste stopp ved togstasjonen, kjernen av sentrum. Bussturen tok 20 - 25 minutt. Hotellet vi hadde booket oss inn på lå bare få minutter gange unna bussterminalen, Radisson Blue Plaza. Et fantastisk fint hotell med verdens beste frokost! Kan anbefales på det sterkeste.
Vi var fremme sent på kvelden, så vi gjorde ikke stort annet å spise på "Va piano" før vi fant senga. Morgendagen var øremerket diverse kulturelle innslag, så det var greit å være uthvilt til dagen derpå.
Religiøse som vi er... *kremt* ...og med en gjensidig interesse for arkitektur og fine bygninger, besøkte vi de to russiske kirkene i sentrum. Den første, tegnet av Carl Ludvig Engel, hadde vi hørt mye fint om. Vi hadde tenkt oss inn i "Storkyrkan", med ble stoppet på veien inn, det var gudstjeneste og presten var blitzsky.
Den andre kirken, Uspendkijkatedralen kom vi inn i gangen, men ikke lenger. Vi måtte snu da de holdt på med morgenbrødet sitt.
Vi bestemte oss heller for å ta båten ut til Sveaborg. Dette er en festning, et sentralt sted i den fiske historien. Den ble i 1991 med på Uneskos verdensarvliste. Et sted verdt å besøke skulle man ønske litt historie. Båtturen over tok ca 15 minutter, 5 Euro per hode for en halvdags billett. Ferjene gikk hele tiden, så det var opp til deg selv hvor lenge man ønsket å gå rundt på øyen.
Vi travet rundt, tok en kaffe på en av de mange caféene der, kikket i den store kikkerten, men uten å se noe nevneverdig. En fin formiddag i det fine været.
Tilbake på fastlandet, lønjsa vi Va piano. Restauranten vi forelsket oss i da vi besøkte London i fjor, restauranten var strategisk plassert rett siden av hotellet vårt. Her bestiller man mat, venter på maten for så å finne seg et sted å sitte. Man får maten laget fortløpende etter bestilling, noe som kan resultere i lang ventetid og kø dannelser. Omtrent som Ikea, bare med kø. For å spare tid, fant undertegnede en fin plass og sendte dama i køa. 25 minutter senere kom Becca slentrende, ett stykk overopphetet damemenneske, balanserende med tunge tallerkner med Va pianbo laget pasta og colabrus. "Din antiromantiske, mannsjåvenistiske møkkamann"! Jeg snudde meg rundt og kikket. "Meg"? Hun henviste til meg. Argumentasjonen min var god, jeg mente det var et klart riktig valg å holde av plassen og slappe av mens hun tok av seg matbestilling og kø, jeg kunne ikke gå fra jakken min og riskere at den ble stjelt.
Etter en bedre lunsj, gikk vi ut til skøytebanen i sentrum. Begge hadde vært aktive på isen i barndommen, men skøyter og teknikk hadde nok latt seg sløve dem siste åra. Det var derfor med spente kropper vi lånte oss et par skøyter og snilet oss utpå.
Bekymringen som hadde lugga tankene, var ikke av den nødvendige sorten. Vi hadde ikke før tatt det første skjæret før både piruetter og hopping imponerte tilskuere og oss selv. Det var som om vi aldri hadde gjort annet de siste tiårene. Barnet i oss selv tittet frem og vi ble skøytende i lang tid før ispreppemaskinen jaget oss av.
Litt støle av beundring og fysisk aktivitet slappet vi av på hotellrommet på ettermiddagen. Her svitsjet vi innom et lege program hvor en fyr hadde diverse problemer i sør arena. I motsetning av Start hadde denne mannen store problemer på hjemmebane. Før vi visste ord av det ba legen han legge seg ned på bordet med et skøyteskjær verdig. Hun begynte å grafse i mannens hårete hule. Dette resulterte i en lettere sjokkert totning. Uten å klare å se bort i det episke øyeblikket, famlet jeg i blinde etter fjernkontrollen mens jeg ukontrollert repiterte nemmen nemmen nemmen.. Rebecca lå ved siden av meg og hylskrek av latter i det jeg endelig klarte å bytte anal kanal. En traumatisk opplevelse for en uforberedt sjel.
Vi åpnet en flaske vin og ble sittende og mimre før vi senere på kvelden forstsatte på hotellets restaurant. Restauranten er anbefalt av michelin guiden, og med ipads som bestillings verktøy, skuffet ikke besøket. Her fikk vi servert fantastisk mat. Vi koste oss masse og endte kvelden ute med en drink før vi tuslet den korte veien hjem til hotellrommet vårt.
Dagen etter hadde vi, eller Rebecca, satt av til shopping. Jeg forberedte meg det jeg kunne med å spise en stor og god frokost. Det bugnet over med bacon. Jeg spiste omtrent en hel gris før jeg gryntet ut fra frokost buféen.
3 timer gikk overraskende fort, selv om tiden inne på Zara føltest ut som evigheter. Jeg stod på et hjørne og ventet på Rebecca skulle få prøvd plaggene sine. Selv om det var 15 prøverom, tok det likevel sin tid da 19 shoppekåte kvinnfolk stod og ventet i køen. På det verste ble jeg faktisk en del av køa. Plutselig hadde den vokst seg bort til hjørnet jeg stod i 45 grader vinkel. Jeg innså fort at dette ikke var et sted å henge da flere jenter begynte å stille seg bak meg.
Etterhvert kom Becca blid og fornøyd ut av prøverommet, hun hadde funnet seg et par utvalgte plagg og hun virket tilfredsstilt. Hun mumlet noe om at hvis det hadde vært friluftsliv butikk kunne hun shoppet videre. Jeg fikk med ett en liten tåre i øyekroken. Jeg hadde endelig klart å få henne mer interessert i slikt tøy en pentøy. Jenta var nærmere skauen enn caféen på hjørnet.
På kvelden bestemte vi oss for å prøve lykken på Helsinkis Casino etter å ha spist litt meksikansk mat. Vi forsøkte oss på Casino i Nice også, men der ble vi nektet inngang av en arrogant dust. Vi har jo også muligheten på Sicilia senere i år, men der har ingen av oss lyst til å vinne noe. Skulle vi vinne, vil vi i alle fall ikke ha pengene. Nei, da fant vi ut at det var bedre å prøve lykken i Helsinki. På vei inn ble vi registrert og tatt bilde av. Mannen i skranken spurte meg om jeg trengte "any assistance". Jeg svarte med toten aksent; "No, do I"? Dette fikk mannen til å stilne helt. Øya låste seg paralelt med taleevnen. Jeg ventet tålmodig på et svar, noe som resulterte i noe vi kan kalle en pinlig stillhet. Rebecca kom hardt inn fra høyre og reddet situasjonen med å si at dette var første gang vi var på Casino og at vi ønsket å gå rundt å prøve oss frem. Utover kvelden hadde vi fast følge av en snikende vakt, luskende fotfølger.
Etter å ha observert oss i lang tid, tok han kontakt da han til slutt forstod vi var harmløse førstegangsspillere uten særlig vinnerlykke. Etter en kjapp samtale gikk han videre og lot oss være i fred resten av kvelden. Vi spilte og vi spilte. Det var kjempe gøy. På det beste var vi 100 NOK pluss, men gæmblere som vi er, spilte vi bort henholdsvis gevinst og mer til. 350 kroner i minus, gav vi oss for kvelden. Det var en kjempe morsom avslutning på turen vår.
Dagen etter hadde vi tenkt til å avslutte Finlands oppholdet vårt på Flamingo. Dette er et sted med basseng, sauna og mer til. Det ligger på vei til flyplassen og er et fint stoppested skulle man ha litt tid til overs før flyet letter. Det ligger 2,5 kilometer unna flyplassen. Dessverre tok vi oss ikke tid til dette. Istedenfor, gikk vi en tur i en av de mange parkene i byen. Kikket oss litt rundt, satte oss ned og nøt litt påskesol.
Det hadde vært knall fint vær i Helsinki. Eneste som skuffet oss stort var at det ikke var et eneste sted med uteservering. Det hadde vært kjempe godt å sitte i sola med en utepils. Ikke vet vi hvorfor dette ikke var å oppdrive, kanskje det er regler vi ikke vet om. Ellers var det en fin tur. Ikke en by det frister å reise tilbake til, men en by det er verdt å besøke en eller annen gang. Kanskje gikk byen for halv maskin siden det var påske, uansett, vi hadde fått rekreasjonen vi ønsket.
Adresse til Radisson Blue Plaza Helsinki;
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar