Sammen mot toppen: Påsken 2014 - Skaugumåsen og Tjøme

Én måned har gått siden Kapp Verde. Den hvite vinterdrakten vår har kommet sigende tilbake som en svær hannlaks til reviret sitt. Siden vår utenlandstur lå friskt i minne og lommeboken lå brakk, ville vi ha påskeferien hjemme dette året. Vårt lille land er tross alt kontrastenes land. Oppe i høyden ligger metervis med snø med fantastiske skiløyper, typisk kvikklunsj stemning med hint av appelsin. I lavlandet er våren langt på vei, og i solveggen har til og med, jada, tør nesten påstå, sommeren slått rot.

Skaugumåsen (348 moh)

Første planlagte tur skulle være Svarttjønn, høyeste punktet i Nordmarka. Bare følge riksveg 4 mot Grue, en kjøretur fra Oslo på 35-40 minutter. Vi hadde tatt med oss pølser og påskesmil. Etter å ha kjørt oppover på en grusvei, ville GPS dama ha oss inn til venstre. Men det ble verre, der viste seg å være skiløyper. Brøyte kantene var 1,5 meter, vi hadde skodd oss feil. Både ski og staver, til og med smurning, var med, men ikke skiskoa. Vi bestemte oss derfor for å gjøre en u-sving og kjøre til Skaugum i Asker, rettere sagt Sem gård. Her lå en "utfluktsparkering" til bruk.

Stien fra parkeringen gikk langs med en eplehage, opp i en skau før du kom frem til Askerbassenget. Ikke et basseng du vil bade i, men et inngjerda området hvor Asker befolkningen får drikke sitt fra. Fra dette punktet kunne du gå rett frem, rett opp brattskråninga, eller ta til høyre for å gå en lenger vei opp til Skaugumåsen (4 kilometer). Vi valgte og gå rett på.

Stien opp var veldig bratt, og det falt oss helt naturlig å lene oss fremover. Som to apekatter dro vi oss opp. Med tyngdekraften som en fast variabel, kunne et feilsteg bety katastrofe, så her var det viktig å holde fokus. Turen opp gikk unna på 15 minutter, og med 200 høydemeter fordelt på disse minuttene, er det ikke å legge skjul på at en med høydeskrekk kan droppe denne stien. Tar jeg med tiden det tok å gå fra parkeringsplassen, brukte vi ca 25 minutter én vei.

Vel på toppen skrek magen etter Gilde grillpølser. Men uten lighter eller andre opptenningsenheter, var det ikke sjans i havet å få fyr. Det hjalp ikke hvor mye undertegnende "uffet" seg, og hvor mange personer Rebecca forhørte seg om lighter assistanse. Antall røykere er på retur, og ut fra de himlene øyna til andre turgåere, er røyking også blitt tabulagt. Vi skal fyre opp stormkjøkkenet, ikke røyk, duster!!

Vel hjemme igjen fyrte vi opp grillen på balkongen. Pølsene var av "God og mager", eller "mager" som jeg ville kalt dem.

Tjøme (Moutmarka 0 moh)

Med det fine været vi har hatt i påsken, måtte jo en dag legges til Tjøme. Svaberg, sjø og sol ligger en sørlending nær, og en forvilla totning med fiskeabstinenser naturlig. Lørdagen pakket vi dyne (!!), grill og kjølebag med godsaker.

Vel fremme på Moutmarkas friluftsområde, med mange folk, mange folk altså, begynte Rebecca å bære på dyne og puter. Hun insisterte, som bare Rebecca kan, og fortalte meg viktigheten rundt kos og velvære, at dyne ville gjøre forskjellen på en grei tur og en fantastisk camping. Jeg truet med innsigelser og andre tiltak som å sitte 100 meter lenger borte, men Becca var fast bestemt på å dra med seg dyna gjennom folkemengder, helt frem til den rette grillplass var lokalisert 500 meter vekke. I ettertid kan jeg si meg enig i komforten denne dynen førte med seg, men må legge til at jeg tar et sitteunderlag før dyne og pute til korsryggen når som helst!