Tidlig lille juleaftenen rullet vi ut av sengen. Ligge lenge når man har fri er bortkastet tid. Klokken 7.30 stod vi klare. Beste tida dét. Dagens reisefølge var meg og Becca, i tillegg til broren min Tommy og søskenbarnet vårt Ole Anders.
Turen idag gikk til et vann lenger enn langt hvor gåturen ned til vannet var i overkant slitsomt, særlig tungt ble det da snøen lå godt opp på låra våre og vinden piska over ansiktet. Snøen lava ned og satte årets nedlagte treningstimer på en alvorlig prøve. Men tradisjonen kan ikke brytes, selv ikke med blodsmak i kjeften og melkesyre piplende ut av tårekanalene. Vi ploget oss frem og hoppa ut på isen kvarteret senere. Vel kalkulert av moder jord, ønsket det lille vannet oss velkommen med 10 centimeter overvann. Det spilte ingen særlig stor rolle for de impregnerte skoene til Rebecca, disse frastøtet isvannet gortex style, mens jeg var dessverre, etter få sekunder, både våt og kald der jeg valset fremover med de gamle, slitte fjellskoa.
Tross isvann, 7 kalde og sporadiske snøstormer, la ikke dette noen demper på dagen. Det tok ikke lange tiden før åboren nappet frisk i mormyskan, godt dandert med tre saftige fluelarver diglende på den lille kroken. Det hadde ikke gått fem minutter engang før Rebecca hadde dratt opp 2 åborer på isen. Kåkky som bare sørlendingen kan være, fikk jeg verbale stikk som ikke egner seg i dette skribleriet. Men det skulle ikke ta lange tiden før den dårlige taperen, enda verre vinneren, fikk gliset ikke bare tørket av, men skylt vekk med isvann da undertegnede lirket opp 4 snasne bæs´es på rappen. Ja, erfaring har litt og si...
Da agnet var sikret, begynte jeg og sette ut gjeddeutsettene. Og det tok ikke lange tiden før nappindikatoren spratt opp på det ene utsettet. Gjedden hadde tatt åboren og treangelen (åboren er død før den blir senket ned med treangelen i ryggen altså!!). Rebecca skulle få den æren i å ta den første gjedden. Hun dro godt i senen, tilslaget satt som det skulle og selv om gjedden ikke gikk nevneverdig før den så lyset, som får den betyr mørke, tok det i kontrast helt av da hodet på gjedden passerte ishullet og fikk øye på det som plutselig ble en vettaskremt sørlending med bløde konsonanter. Senen spant ut av hendene på Becca og drakampen endte i et alvorlig basketak før hun endelig klarte å dra den 3 kilo tunge gjedden opp på isen.
Etter å ha landet ytterligere 2 gjedder fyrte vi opp bålet og brente oss noen "skræv". Kommer du med pølser denne dagen, blir du sparket bort fra bålsirkelen. Her er nemlig dagens rett brødskive med brunost, stekt over bålet, hvilende på en nyspikket kvist med V i tuppen. 3 minutter med full pupp, skal skiven både ryke og brenne. Letter du av skiven fra pinnen, skal den være svart med et fint og gyldent skræv på undersiden. Ved påfølgende konsumering, skal knasing forekomme med et støynivå opp i 125 desibel (C). Impulslydene per tygg skal ligge tett oppunder et hagleskudd. Ikke før denne opptaksprøven er bestått, kan man være 100% del av julens høytidelige tradisjon.
Selv om været var av det mindre gjestfrie, ble det en kjempe fin dag. Vi fikk flere gjedder, åbor og ei flassrøye. Det ble masse fliring ved bålet. Perfekt opplading til juleaftenen dagen etter.
Har du lyst til å se hvordan dette fiskeriet fungerer og se hvordan "skræv" lages, kan du bare trykke her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar