Vardåsen i Asker

Vi våknet søndagsmorgen til strålende sol. Bak den berimete gradestokken kunne vi lese 9 kalde. Det var første søndag i advent og ingenting passet bedre enn en "by"-topptur. Vi smekket på oss det varmeste ullundertøyet tilgjengelig (om ikke investeringen til 1800 smækkers i Brynje ullundertøy funket, funket ikke no). Vi tredde nedpå en tykk genser, jakke og bukse. Pakket oss inn i lue, skjerf og votter, klare til å bekjempe isfronten som smøg seg inn i nesekanaler, kilte bihulene innsaid-aut, noe som repliserte i åpne tårekanaler. Mysulfene famlet seg nå i retning Asker og Vardåsen.

Toppen Vardåsen ligger ca 350 m.o.h. Du kan selv velge flere løyper til toppen, men vi valgte å starte fra Gullhella togstasjon. Vi valgte å kjøre milslukærn og pashjker istedenfor kollektiv togstopp. Vil du ha en mer røffere utgave av turen, kan du gå opp fra Heggedalssiden.

Det tok ikke mange minuttmetærne i bratt stigning før vi kjente formen ikke var helt til stede. Ikke annet å vente da helga hadde blitt brukt på profesjonell sofaslentring og attpåtil konsumert kilosvis med hjemmelaga karamellår og brente mandlår... Gudd å gådt!

Turen var 2,4 km hver vei fordelt på ca 270 høydemeter. 

Turen opp var av det forholdsvis enkle slaget, bortsett fra enkelte steder der isen lå blank og glatt som rekordisen i Herenveen. Men to kreative sjeler fant fort nye stier og veier. Vel, det var etter en viss person, ikke mæ, men totningen tok en 360 graders, men med en ren og skjær katterefleks unngikk en stygg konfrontasjon med glatta. 

Etter å gått ca 1,4 km kom vi til et fint utsiktspunkt. Her kunne du se indre deler av Oslo fjorden. Hovedstaden Oslo så ut som en stille, fredfull by. Du kunne se milevis sørover og østover.

For å komme til Vardåsen måtte du gå 1 km videre. Man kunne fint ha sagt seg fornøyd med dette utsiktspunktet, men det ville ikke vært en topp, og det er topper vi samler på her. Det kan være litt vanskelig å finne frem. Det går flere stier og den blå merkingen på trær og steiner er forholdsvis slitt. Her trenger noen å ta med seg malingsbøtta og en kvikk lunsj. Et godt tips, bikker du nedover igjen, da må du snu og se opp mot venstre.

På selve toppen, Vardåsen, er det litt trær, men stiller du deg riktig får du en nydelig utsikt over Oslo og fjord. 

Turparet som vi er, var kakaoen med, samt de brente mandlene og karamellene. Vi tok en deilig og kald pause lenger ned i lia i solnedgangen på vei tilbake. Der æ klaget over kulda, klaget Andrè over at jeg klaget over kulda. Sirkel-klaging som totningen kalte det.

Et nydelig lys der solen svinner hen bak åsen. Og enda finere er det å se den fra naturen og ikke inne i storbyen med leven og lys. Perfekt søndagstur med perfekt selskap :)