Selv om blikkene våre vandret flakkene rundt til sider og opp, skal man være OBS, og holde et lite øye med veien. Det er en generell god kjøreregel du og andre nyter godt av, men særlig også når det er varmt i nord. Da trekker reinsdyra mot sjøkanten og veiene. Som et forurenset friskt pust, suser biler forbi for reindyras store glede. Det var en lokal same som fortalte oss dette. Forbeholdt eventuelle morsomheter, lot vi oss tro på hva denne pålitelige mannen hadde sagt. Han stod tross alt på et sted i ingenmannsland ikledd samedrakt med en Ipad i samelomma og forbanne seg over alle meldingene på facebook som hagla inn. Nygjerrige som vi var måtte vi jo også spørre hvordan de klarte å samle inn alle dyra som lå spredd for alle vinder. Han kikket oppgitt opp fra Ipaden, og fortalte fremgangsmåten slik: "Domm flæsste finn vi, men domm dyran som ikke trekkhe ned frah beitområdan på høsten, domm må vi leit etther".
Etter å ha passert Honningsvåg, gikk det ikke lang tid før vi kom til et kryss hvor vi kunne kjøre til Nordkapp eller Skarsvåg. Der svingte vi til venstre og fortsatte oppover til vi så og si var på toppen. Langs veien, må vi legge til, var det mange fine utsiktspunkter.
Vel fremme på toppen var det kø. Vi kunne se tåken snike seg innpå oss, se tåken klemme sikten sammen som en dårlig stilt kikkert, her snakket vi minutter før alt lå i tjukke bomullsnatta. Som en hissig og overivrig sjåfør, svarte jeg JA(!!) på det mannen spurte meg om. Det var delvis fordi jeg ikke forstod hva han sa og det faktum at 71 grader nord pålen var i ferd med å visne bort i tåkehavet. Dialekta hans var fin, men med en ørliten talefeil, stussa jeg ikke over noe som helst før han sa; "det blir 490 norske kroner". HVA?? Totningen skvatt ut av meg som en vettaskremt rådyrbukk 10 august . Prisen han oppgav var med tilgang i grotter og annen underholdning. Men vi skulle jo bare opp og parkere, se litt, ta litt bilder av polarsirkelen og sende postkort hjem om bragden.
Etter å betalt 320 kroner isteden, kjørte vi og fant en parkeringsplass. Deretter la vi på sprang mot Nordkappplatået. Her skulle det knipses. Sola stakk gjennom og ettersom bildene ble sikret og utsikten memorert, sa vi oss storfornøyd og stressnivået sank som nivået på den nye milslukærn vår. Fra å sitte i ei blokk i Oslo, fant vi oss nå på det nordligste, kjørbare, punktet i Norge. Større kontrast og smaken av frihet skal man lete lenge etter.
Når man førstes har betalt inngangsbilletten, må man jo også inn på caféen og suvenir butikken. Å det var vi, og der var det mye fint :) Under er en link med alt det er å se på Nordkappplatået.
På vei tilbake bestemte vi oss for å kjøre mot Skarsvåg og gå til Kirkeporten. Vi parkerte rett etter verdens nordligste campingplass. Turen opp gikk unna på 20 minutter, og det var verdt turen. Helt spesielt og se isen har boret seg gjennom et massivt fjell.
http://www.visitnordkapp.net/no/nordkapp/apningstider-og-priser
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar