Vi hadde knapt fått satt oss i bilen og kjørt lange stykke før vi fikk øye på Folgefonna og Bondhusbreen som veltet seg majestetisk over fjellkanten langt der oppe. Blåis er lag på lag med snø som har vært utsatt for et høyt trykk over lengre tid. Oksigenet har blitt skviset ut, og igjen er en krystallklar, blå is. Det er en viss fasinasjon hver gang vi ser dette, og når det attpåtil stod et skilt med retning isbre, ja da hadde vi ikke annet valg enn å utforske hva dette kunne være. Som to forvilla fluer summa vi oss opp mot et blått fristende lys.
Turen opp gikk langs ei glassklar, lakseførende elv. Med campingplass lenger ned i dalen, kan vi ikke skjønne annet enn at dette måtte være et fint sted å campe for en familie med natur interesser. Veien opp var på en fin sti. Fjellene var fagre og slettene grønne. Store kampesteiner lå på begge sider og vi fikk en følelse av å tre inn i kjempenes rike.
Etter 40 minutter rask gange stod vi plutselig ved et vann.Vannet var helt mint-grønt på avtstand, men helt glassklart ved bredden. Ørreten svømte lumsk rundt og skapte stemning i vannoverflaten. Alt var helt stille, en behagelig ro i sinn og sjel. Når vi kikket opp kunne vi se Bondhusbreen velte seg over fjellkammen. Et fasinerende skue. Et rett og slett magisk sted.
Skiltene ved Bondhusvatnet vitnet om tilbaketrekking av isbreen den senere tid. Så det var en god følelse å kunne se den nå. Ikke sikkert breen vil være så tilgjengelig noen tiår frem i tid.
For mer informasjon om Bondhusbreen, trykk her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar