Juklavassbreen

Som en del av ferieringen våres denne sommeren, ønsket vi å ta isbreevandring. Vi skulle egentlig gå Svartisen for noen år tilbake da vi ferierte i nord, men vi hadde avlyst turen da det ikke passet inn i vår plan den gang da.

Nå skulle vi gå Blåisen, Juklavassbreen på Folgefonna. Folgefonna som er datert 5000 år tilbake i tid. Den er norges tredje største isbre. Folgefonna nasjonalpark strekker seg over et område på 720 kvadratkilomer og er i underkant av 400 meter på det tjukkeste.

Turen ble booket i god tid på forhånd og kostet i underkant av 700 kr på hver. Nederst på siden er en link til de som guidet disse turene.

Vi kjørte fra Odda til Jondal på riksvei 107, gjenom masse tuneller som kostet drøssevis av penger. I etterkant har vi skjønt at pokker, vi skulle jo ha kjørt rundt. Ikke tatt av til venstre da vi kom fra Odda, men fortsatt rett frem og kjørt rundt til Jondal på riksveg 550, en meget fin vei som "Alt for Norge" deltagerne kjørte. Tar lengre tid, mer luftig, men vi er jo på Norgesferie for å se.

Fra Jondal sentrum kjørte vi riksvei 105 opp til "Folgefonn hytte og gardscamping". Plassen var fylt av det man kan kalle spenningssøkere, hippier og generelt personer med tattiser og ringer og pønkesveiser og det meste. Ikke noe galt med det, men det var en interessant plass med mye å se. Det virket som om alle var der for å kjøre på ski og utøve diverse ekstremsport. Og oss da, bredvandrerne tott og line. Det var et stort grønt arealet, med dusj og alt man trenger. Campingen lå ved Espelandvatnet. Det vaket besatt der, men det ble med fristelsen. Jeg var for sliten til å fiske.Vi koste oss voldsomt med Trolltunga øl og grillings. Vi teltet i stor stil.

Morningen etter stod vi opp til fantastisk vær. Vi fortsatte videre opp på en smal og luftig vei. God utsikt. Vi hadde tatt på oss varme klær, og gode sko, noe som er et must for å kunne få en god opplevelse. Det var flere som møtte opp lettkledd og dårlig skodd. Været nede i dalen og været 1600 meter over havet på en isbre er to forskjellige ting.

Vel fremme, ble vi møtt av en gjeng guider fra "Folgefonni breførarlag" som tildelte oss brevandringsutstyr. Alle hadde blå eller hvite hjelmer, bortsett fra Rebecca. Ingen sa at gule hjelmer var for barn. Jenta var godt beskyttet på toppen, og bare siste del av lokket. Vi gikk gjennom sikkerhetsinstrukser før vi ble delt inn i grupper hvor vanskelighetsgraden bestemte hvor vi skulle gå. Vi tok den tyngste.

Den mest ekstreme turen tok oss over breen og ned til vannet. Det hadde kommet 15 meter snø dette året, så mye lå igjen som skjulte flere av sprekkene i isen. Nede ved vannet fikk vi se endeveggen på breen. Vi fikk ikke se kalving, men vi fikk se århundrer med lag på lag med snø, godt pakket til is. Denne delen av breen er ikke så gammel som man skulle tro. Vi fikk masse historier om engelske lorder som besøkte breen og hva de hadde betydd for lokal området. Vi fikk vite høre historier om lokal befolkning som livnærte seg av å bære ned isblokker til båter som ventet på å frakte disse rundt i verden. Vi fikk vite langt tregrensen gikk før i tiden og masse annet interessant stoff relatert til både brevandring og hva området har betydd for historien.

Etter endt dag, og mye knipsing. Kunne vi etter 3-4 timer ta av oss utstyret og sette oss i bilen til neste destinasjon.

Her ligger en link med informasjon om Blåisen, Juklavassbreen, bredførarlag på Folgefonna., bare å trykke her.